Kreativ sommeruke, dag en

  

 

Det var akkurat så vått  i gresset at vi spiste formiddagsmat inne. Men heldigvis var det tørt nok til at utelek var fullt mulig. 

Vi har definert grenser; opp til det treet, ned til det gjerdet. Vi begynner å bli litt kjent med deltakerne, vi ser hvem som er mest vant til å bruke hendene og vi ser hvem som er mest interessert i å lære noe nytt.

Vi kan gi barna muligheten til å prøve og feile, de får hjelp til å plukke opp masker eller å redusere et stadig økende maskeantall. I tillegg har vi pusset og oljet og så smått begynt å flette sete på krakk.

Jeg skulle ønske jeg hadde klart å formulere meg såpass vettugt selv, men jeg rotet meg bort i en lengre avhandling om mestringsglede og viktigheten av å prøve og feile. Heldigvis hadde jeg en fornuftig frøken på ti år ved siden av meg som kort og godt oppsummerte meg:

Det handler ikke om å strikke den lengste slangen. Det handler om å strikke selv.

Statusoppdatering forøvrig:

antall gruppebytter: 2

antall plaster: 1 

andre skader: 0 

Og i morgen er det en ny dag og nye muligheter.