Krakkene er så godt som ferdige, det plantefargede garnet henger til tørk. Noen har strikket slanger og noen har strikket små biller. Noen synes kumohimo er morsomt, andre vil heller henge i et tre på den andre siden av bekken.
Det er morsomt, men slitsomt. Det er mye lyd, og jeg merker at dagene er lenger enn i fjor. I fjor bestemte vi oss for å utvide åpningstiden for å gjøre levering og henting enklere for foreldrene. Og ja det er enklere, men du og du så mye mer lyd vi får på halvannen time...
Statusoppdatering forøvrig:
Antall gruppebytter: 0
antall plaster: 3
andre skader: 1 ( vondt i hodet grunnet mye løping&hopping og lite vann)
I morgen skal vi spikke. Jeg er klar med plaster, strips og positive tanker.
Skikkelig imponerende opplegg.
SvarSlett