Nesten som i læreboka

Når jeg skal brodere en bunad er det flere hensyn som skal tas.
Tid, når kunden kan ta mål og prøve, årstider og hvilke andre arbeidsoppgaver jeg har.

I perioder med mye kurs og mulighet for mange korte arbeidsøkter på systua er det supert å ha et broderi eller tre i bakhånd. Det er lettere å legge fra seg en halvferdig blomst enn en halvveis foldet stakk. Og hvis det ligger an til en del kjøring med innlagt venting til og fra aktiviteter er det mye bedre med et lite broderi enn en hel stakk. Ikke bare fordi det er tungvint å slepe flerfoldige kilo ullstoff med seg, men også fordi det er litt sånn se-på-meg-jeg-er-sååå-sykt-flink å sitte og brodere noe som er så overveldende som en stakk.

Så, selv om jeg helst bruker min faste oppskrift stakk, løslomme, lue, forstykker liv, bakstykker liv hender det at jeg bytter friskt om på rekkefølgen.
Forrige uke broderte jeg forstykkene til en liv fra Øst-Telemark. Nå broderer jeg kantebånd og meier til det samme livet. Etterpå skal jeg brodere ryggen og så skal jeg begynne på stakkekanten.
Da kan jeg ha første prøving tidligere i prosessen og ta endelig mål av lengder og bredder når det passer kunden som ikke bor her i distriktet.

 

Det er totalt førti prikklike motiv og ja, det kan bli en liten tanke kjedelig. Bedre blir det ikke av at jeg gjør ferdig en og en farge på alle motivene. Først den ene brune, så den andre, så den turkise. Og så må jeg ta mellomrød i to operasjoner siden rødfargene går litt om hverandre. 

Noen ganger broderer jeg et motiv helt ferdig for å ha en mal å se etter, andre ganger ikke. På motiv som dette liker jeg å jobbe fargevis, og slippe å operere med åtte broderinåler eller et kaos av påbegynte tråder.

Like enkelt er det å bruke mobilkamera og knipse et par bilder av plansjen som ( ideelt sett ) skal følge materialpakken. Mobilen har jo de fleste med seg altfor mye uansett... Og joda, selvsagt kan jeg ta med plansjen men de er ofte i størrelse A3 og ganske stive og fyller godt opp i håndarbeidsposen. 

En annen fordel med et foto på mobil eller nettbrett er at det kan zoomes inn på detaljer, noe som er veldig kjekt hvis synet ikke er hva det engang var...

PS.

Jeg nevnte at årstider er en faktor som må taes med i beregningen. I fjor satt jeg i sommervarmen og broderte en stakk i stikkende ull, med et badehåndkle mellom meg og arbeidet. Det var varmt og jeg skulle gjerne brodert skjorte eller til nød lue og løslomme.