Om å begynne med livet

Kurselever begynner nederst og bakerst på stakken, det som kan skjules i en litt ekstra dyp fold eller som rett og slett ikke er spesielt iøynefallende. Så får de brodere seg oppover, og ender med ryggstykket som er det flest ser. Enten i pølsekøa 17.mai eller i kirkebenken.

Selvsagt burde jeg også fulgt dette geniale oppsettet som jeg lærte da jeg var lærling. Og vanligvis gjør jeg det. Bortsett fra i dag, for i dag bestemte jeg ( via håndsopprekning på systua) at jeg er flink nok til å begynne med livet.

Ikke før hadde jeg begynt så kom jeg på det andre som er veldig, veldig smart når man broderer et liv hvor forstykkene  er speilvendt og du har bilde av det ene, for eksempel det venstre. Da broderer du det venstre først. da er det lettere å se opp og ned og fram og tilbake.
Hva jeg broderer? Det høyre...
Og så tenker jeg at joda, det hadde nok vært lurt å legge bort det påbegynte og brodere det som er likt plansjen.
Men gjør jeg det? Nei...

  

          

          


Men du og du som jeg koser meg.

Ikke det at kosen skal være hovedfokus altså, men jeg er heldig som har en jobb jeg liker og som jeg faktisk synes jeg er ganske god til.  Lydbok har jeg også. Oliver Twist.
Jo, livet er bra. Og livet blir bra:-)