bunadblogger?

jeg er alltid spent på hvordan et innlegg vil bli mottatt. Når jeg trykker publiser på et innlegg, deler det på facebook og klapper sammen den bærbare håper jeg alltid at noen skal like, kommentere eller kanskje dele. 

Som en liten blogger i utkanten av blogglandia ( det heter vel ikke det lenger ) har jeg etter hvert gått beveget meg fra en ganske allsidig blogg med lite fokus på hva jeg egentlig jobber med til en mer spisset blogg. Det er mye husflid og håndverk, bunad og broderi. Det er dette som opptar meg og dette jeg synes er viktig å formidle. Kinabunader, viktigheten av å ikke la seg jage opp til å kjøpe alt tilgjengelig tilbehør på en gang, gleden ved å skape noe selv, viktigheten av å bevare kunnskap.

Det forrige innlegget, hvor jeg etter beste evne oppsummerte mitt syn på bunader produsert i lavkostland, er et godt eksempel på problemstillinger jeg mener vi må fokusere på. Ikke bare bunader selvsagt, men hele trenden med at mer og mer flagges ut og at vi kan risikere å bli sittende hjelpeløse tilbake her på berget.

Responsen var overveldende. Det blir lest, likt, kommentert og delt slik at stadig flere leser. Mange er enige med meg, andre er delt i sitt syn på saken og andre synes det er helt greit at bunader syes i andre land. For min del er det ikke viktig at alle deler mitt syn på en sak, men jeg håper alle tar et bevisst standpunkt til dette. Vi skal hegne om kulturarven vår, vi skal være stolte av det vi forbinder med å være norske. På den andre siden skal vi bære denne stoltheten og bevisstheten uten å samtidig glemme at Norge er en del av en større helhet. 

Og før jeg ønsker dere en god helg:

 Takk, takk og tusen takk herfra og til Kina(!)! 

kanskje tenker dere ikke over hvor hyggelig det er å få respons, men vet dere - jeg blir hoppeloppe jublende glad jeg. Det å få en bekreftelse på at det jeg skriver og ønsker å formidle blir lest, likt og forstått - det er stor stas og en motivasjon for å blogge videre.