myter og meninger om bunad

Stort sett er det en fest å presentere seg som bunadtilvirker. De fleste oier og akker og synes dette må være en drømmejobb. Og deretter snakker vi om hvilken bunad de har.
Andre oier og akker og forteller hvorfor de aaaldri i livet kunne tenke seg å investere i bunad og enda mindre - gå med bunad.
I dag skal vi se nærmere på et par av disse utsagnene:

Jeg ser tjukk ut i bunad!
Nei, det gjør du ikke automatisk. Hvis bunaden sitter som den skal ser du ut som du gjør ellers.
Men, om bunaden er for liten eller for stor så vil den, i likhet med de fleste antrekk være lite flatterende for figuren din.
tenk deg om...Går du rundt på 17.mai og ser på folk og tenker tjukkeberte, tjukkeberte hvis du møter en bunadkledd dame med naturlig polstring? Sjansen for at du gjør det er nok ganske liten. Men om du møter samme dame skrudd inn i en glinsende og akkurat litt for liten kjole så vil du kanskje tenke at hun med fordel kunne brukt noe mer figurvennlig? Nå mener jeg ikke at de som er over størrelse avskrapt stolpe skal kle seg i heldekkende svart fra topp til tå, men avpass klær etter fasong.
Klær som sitter pent og er tilpasset kroppen din får deg ikke til å se feit ut. Helt sant.

Åh, bunad er sykt dyrt. 
Ja, bunad er en kostbar investering. Men det er en investering du kan ha glede av i mange år.
La oss ta litt enkel matematikk:
Bunaden din koster 28000 når du blir konfirmert som femtenåring. Du behandler den pent, holder deg stabil i vekt og trenger bare sy den om to ganger. Når du er 65 år gir du bunaden videre til barnebarnet ditt.
Hvis du har brukt bunaden din en gang i året vil den pr gang ha kostet deg kr 560
Og om du har brukt den 1,5 ganger hvert år blir summen kr 373, 33
I dette ligger klær fra topp til tå, inkludert sko og smykker.
Er det egentlig så ille? Og sparer du egentlig så veldig mye ved å ikke kjøpe bunad men heller kjøpe nytt antrekk hver vår?

Og så har vi selvsagt denne:

jeg liker ikke den lokale bunaden.
Jammen så velg en annen da vel. Tiden da alle ble boende i bygda er for lengst over og de fleste klarer med litt godvilje å oppvise en slektning fra en annen kant av landet eller i det minste en annen ende av dalen. Hvis du virkelig ikke liker den mest lokale bunaden kan du saumfare nettet etter gode alternativer, se og spørre på 17.mai, oppsøke slektforskere og jobbe litt med saken.
Og dessuten; med tanke på hvor mange telemarkinger det tilsynelatende bor i Osloområdet så er det imponerende at det fortsatt bor noen kvinner i dalstrøkene der i distriktet. Dette med tilhørighet har endret seg. Noen synes fremdeles det er kjempeviktig og riktig å velge bunad fra hjemme, andre er atskillig mer avslappet. Men uansett hva du velger - du skal ikke trenge å gå med dåpsattesten i lomma hver gang du bruker bunad.


Hva tenker du? Gode grunner for å unngå bunad, finnes det?
Og ikke si at det klør - underskjørt for damer, silketights for menn.