på tur med barn

Queenie og Fruen var, som tidligere nevnt, en langhelg i Paris og i den anending tenkte Fruen å komme med noen små tips hvis det er andre der ute som lurer på hvordan det er å reise med en tiåring ( jaja, hun fylte elleve rett etter at vi kom hjem) og hva disse barna orker av severdigheter.

Aller først; barn er aldri for små til å oppleve kultur. De kan være for små for å ha glede av store mengder kultur, og få barn i barnehagelader ville hatt glede av en dag i Louvre. Man kjenner forsåvidt en og annen voksen som heller ikke ville hatt glede av akkurat det...
Derfor; ha en plan. Innse at det mest sannsynlig ikke er denne turen hvor du fordyper deg mest intenst i penselstrøk, byggestiler og annet som krever en detaljert kunnskap til feltet. Nøy deg med høydepunktene, putt inn litt sær kunnskap. Vi falt for de vilkårlig plasserte statuene i Louvre, en med hodet inn i en dynge med klær, en annen nøt sitt eget speilbilde. Og det er litt morsomt å vite at det er to av Napoleon Bonapartes søstre som holder Josephines  slep, og at de bar det ujevnt slik at hun ikke klarte å skride majestetisk fremover. Men se Mona Lisa også. Det er det alle spør om etterpå.

Gå i et par kirker, tenn noen lys for de dere savner. Se på glassmalerier og sammenlign med de kirkene dere kjenner hjemme. Hva er forskjellig? Hva liker vi best? Er det noen filmer eller romaner du kan knytte til disse kirkene?

Gå på kafé! Kast et skråblikk på reisefølget; hvis han eller hun har antydning til slepende ganglag og lut rygg er det definitivt på tide med litt påfyll. Vi hadde avtalt at Queenie måtte si fra når hun trengte en pause, men det er mye å se og lett å glemme. Sett dere heller ti minutter før tiden enn vent for lenge. Når lufta først har gått ut av reisefølget kan det være for sent. Vi hadde en liten nedtur på en båttur på Seinen. Da var det kjekt at mor hadde noe sukkerholdig i veska...
Og, kanskje vet du om en superduper kafé som du har vært på før, med kjæresten eller venninne. Det er ikke sikkert det er samme sjarmen sammen med barnet. Det er heller ikke sikkert kelnerne er like sjarmerende og oppvartende mot en mor på 40+ med barn som mot fjonge venninner...

Ta masse bilder. Hurra for mobiler med ordentlig kamera og muligheter for sletting av skeive og skakke utsnitt. Det finnes utallige instagram-øyeblikk som venter på deg.

 Vær enige om at det, hvis det er to-tre timers ventetid, kan gå an å droppe en severdighet. Og der det er mulig, kjøp billetter på forhånd. Vi brukte museumspasset som kom i pakke med metrokort der vi kunne, og slapp et par køer. På hjemmesiden til Eiffeltårnet kan man forhåndskjøpe billetter, men der holder det tydeligvis ikke å være ute en uke i forkant. Da var alt solgt. Vi stod bare i kø en halvtime, det føltes som å vinne i Lotto. Og så drakk vi dyr og ikke spesielt god cappucino på kafeen i tårnet. Men det var verdt det.

Hvis frokost ikke er inkludert, dropp den dyre og dårlige frokosten på hotellet og finn en hyggelig kafé.  Å ha en fast frokostkafé i Paris er helt greit... Vær oppmerksom på at selv om det er digg med croissant eller pain au chocolat til frokost så metter det ikke fullt så lenge som en porsjon havregrøt eller et par reale brødskiver. Så, med fare for å gjenta meg selv - hold øye med kroppsspråket til reisefølget.

Ps: franskmenn røyker som skorsteiner ( sikkert med hederlige unntak) og selv om røykeloven gir røykfritt innemiljø kan det fort vekk bli ganske stint på uteserveringene. Vi flyttet oss inn et par ganger.

Flere kirker. Vi hadde tenkt å droppe Sacre Coeur siden vi hadde hørt at den var skitten og rotete innvendig. Her må noe ha skjedd, for den var definitivt ikke verre enn Notre Dame. Og den var heller ikke ille altså. 

Oppmuntre reisefølget til å tenke språk; minner sacre om et engelsk ord? Ikke det? Hva med sacred? Åhja, ja der har vi en sammenheng. Bruk tid på å oppmuntre til ettertanke og lek med ord og språk.
Øv på høflighetsfraser før avreise, og mens dere er på tur. Si bonjour hver morgen og bonne nuit hver kveld. Det er ikke så flaut, og det hjelper betraktelig hvis du f.eks skal få hjelp av kveldsvakten på hoteller til å skifte lyspærer, reparere en stikkontakt og skaffe en skjøteledning med mer enn et uttak.

Hvis turen varer en helg så husk følgende; det er hva du spiser i hverdagen som er viktig. Trenger man en makron eller to for å gå fem kvartal til, så spiser du de makronene. Eller den kaka, eller drikker den kaffen. Vinglassene får du ta på en annen tur. Kjøp litt godis til å ha på hotellrommert, noe godt å drikke og vannflasker. Kanskje er det stas med ansiktsmaske? Eller hårkur? På tur med barn blir det lett mer tid på hotellrommet enn ellers. Bruk tiden. Ta med bok, et blad, ha jålestund og lakk negler ( hvis reisefølget syens det er interessant). Snakk om hva dere har sett og hva dere skal se neste dag.

Ikke bli fortvil om det blir mindre søvn enn normalt. Sove kan man gjøre hjemme.

 Hjemmet til Victor Hugo stod høyt oppe på lista over hva Fruen syntes vi måtte se. 

Det er alltid spennende å se forfatterhjem, men det er også spennende å se hvordan hjem ble innredet i "gamle dager". Vi plukket ikke med oss så mange innredningstips, men det er morsomt å se hvor friskt man blandet mønster og hvordan hele rom skulle dekkes. Og så ble vi enige om at enkelte bør lese Les Miserables og Ringeren i Notre Dame, og enkelte andre bør få oppsporet en god biografi om herr Hugo. 

Og gå på kafé igjen... 

VI hadde en fantastisk tur. Mye hadde vi planlagt på forhånd og Fruen hadde satt opp program for hver dag. 

Det siste var faktisk til stor hjelp, selv om man følte seg som en geskjeftig papaplyviftende guide innimellom...

Og vi er allerede enige om noe av det vi skal se neste gang...