Hva er vi redde for?

Vi har alle noe vi engster oss for, og da tenker jeg ikke på edderkopper i kjelleren eller å komme ut for snøstorm på vidda. Nei, jeg tenker på ulike hendelser vi biter i oss for å ikke virke kjipe, trangsynte eller lite dannede. Og jeg tenker på urettferdighet i samfunnet, hvorfor vi lar enkelte personer få ture frem i media i ukesvis når de strengt tatt burde holdt seg tause og innendørs.

For hva gjør du om en liten gjest forteller detaljert ved kjøkkenbordet om noe du strengt tatt ikke trenger vite om perifere bekjente? Klarer du å tøyle nysgjerrigheten og lede samtalen over på mindre sensitive emner? Eller kan du bli så bekymret for å blande deg inn i andres oppdragelse at du går på akkord med deg selv og lar informasjonen flyte fritt?
Eller om gjesten utviser bordskikk av noe annen kaliber enn hva dere har innført? Hvis dere ikke sitter til bords med hodeplagg eller hette, er du automatisk den kjipeste kjerringa i gata fordi gjesten også må sitte med flatt hår? For om du ikke gjør det, hva sier du neste dag når ditt eget avkom sitter der med trassig blikk og lua ned i øyebrynene?

Og nå, i ukesvis: Avisside etter avisside, forsider, midtsider og nettsider som inneholder intervjuer og utsagn fra en straffedømt  tidligere ordfører som i sin iver etter å renvaske seg sverter en ungjente. Og vi lar ham holde på? Hva er det avisene tenker på? Er det ønsket om mersalg, tror de at flere vil kjøpe avisene deres bare fordi en fyr som er dømt for seksuelle overgrep lar seg avbilde og uttaler seg? Kunne ikke pressen vært voksne nok til å innse at vi trenger ikke denne typen journalistikk. Vi trenger fokus på den som er offer, og vi trenger fokus på at slike overgrep ikke skal skje.
Jeg, og sikkert de fleste med meg, trenger ikke hjemme-hos-reportasjer og halvkvedede viser om at noe vil bli offentliggjort. Ærlig talt dere journalister; les gjennom skype-samtalene igjen. Tenk på hvem du ville sendt denne typen tekstmeldinger til...Dattera til en kompis? En god venninne? En særdeles god venninne? Kona di? Den neste kona di? En som kunne vært venninne med barnebarnet ditt?
Synes du denne mannen trenger mer spalteplass?
Stå imot forventningspresset, spar oss for mer skvalder i denne saken. Klapp sammen pc-en og gå ut og finn noe annet å skrive om, noe av allmenninteresse.
Eller tror dere faktisk at han skal klare å karre seg tilbake i politikken igjen og at det kan være gunstig å ha vært på hans side?

Og vi andre, vi som bare leser og lytter. Kan vi ikke bli mer bevisste på hvilket forhold vi har til slarv, sladder og hint om avsløringer. Vi forsvarer våre egne barn, vi bruker tid på å oppdra dem til å bli moralske mennesker med sosial samvittighet. Bør vi ikke da gå foran med et godt eksempel og si fra at nok er nok?
Det trenger ikke være farlig å si i fra når det er nok. Det kan være farligere å ikke si ifra.