Nisselue - i hånda eller på hodet?

- Hvis du tar en liten tur nedover Bogstadveien, eller svinger innom en av de mer eksklusive forretningene i Oslo sentrum vil du mest sannsynlig møte vesker, sko og annet tilbehør med imponerende prislapper.
- Hvis man måler antall kvadratcentimeter stoff som blir brukt i en bikini vil man oppdage at meterprisen for dette stoffet er -  høy.
- På Luksusfellen møter vi relativt unge mennesker som synes de er i sin fulle rett til å bytte ut mobilen fra forrige sesong med den som er bittelitt nyere eller som synes det er aldeles genialt å kjøpe digre tv-er på avbetaling.
- I interiørforretninger kan man lett forledes til å tro at italiensk og formstøpt plastikk er verdt store penger.
- Og selvsagt må sykler og annet sportsutstyr tilpasses de siste oppdagelser, de siste krav til vekt og fremkommelighet.

Vi stiller krav til komfort og design og synes det er stas å kunne betale litt ekstra for å få det aller beste.

Men hvorfor dette ikke skal gjelde våre bunader og det som produseres her hjemme, det skjønner ikke Fru Storlien.
Skal vi bli sittende med nisselua i hånden og se alt av kultur forflates med det tynnslitte argument at ingen ting er jo egentlig norsk? Eller skal vi trykke nisselua vår godt ned på hodet, men ikke slik at den dekker øyne og ører, og jobbe for å beholde et snev at produksjon, kunnskap og kulturformidling her i landet?

Temaet er tidligere nevnt i  innlegget Ferrari til folket, og Fruen antar at dette vil bli nevnt om igjen og om igjen. For dette er viktig. Vi trenger kunnskap, og arbeidsplasser innen tradisjonshåndverk her i landet.
Ikke fordi vi er bedre enn andre, det er ikke vi ikke, men fordi dette er en del av vår kulturarv.