Det forventes, av opplagte årsaker, at lærere er glade i barn, gjerne omgås barn og har sterke meninger om barneoppdragelse.
Det forventes likeså at mennesker som jobber innen finans har en ryddig privatøkonomi og kan gi oppegående råd om sparing og pengeplassering.
Slik forventes det også at de som jobber med bunad bør ha familien kledd fra topp til tå etter gjeldende regler ( og at man ser skjevt på de som ikke følger standardløsningene).
Fruen pleier å forholde seg passiv til nyvinninger man treffer på sin vei. Dette av to årsaker:
Nummer 1 og den viktigste årsaken; Det er faktisk uhyre uhøflig å gå bort til folk og fortelle dem hva de gjør feil, og hvor patetiske de er.
Nummer 2 er at fridag er fridag og så lenge ingen spør så er ikke bunadtilvirkere programforpliktet til å mene og si noe som helst. Tenke ja, men si det hvis man ikke blir spurt - nei, nei, nei.
Likevel, det ble gjort et par observasjoner forrige uke, og de har man lyst til å dele:
1. Ung dame stiger ut av bil iført flott bunad og høyhælte lakkpumps med sløyfe bakpå hælen.
Venninnene, også de unge, er ute av seg av begeistring over hvor flott sløyfene tar opp detaljer i bunaden.
Var Fruen enig? Nei. Sa Fruen noe? Nei.
2. Hvis du har bunad og føler behov for å trekke ned skjorta, forsikre deg om at du har underskjørtet nedenfor knærne før du løfter opp hele stakken for å rydde opp i de øvre kleslagene.
Det var ingen ting vi ikke hadde sett før, men det var heller ikke noe vi trengte se.
3. Fruen har lett med lys og lykt etter et postkort som må ha vært fra syttitallet med tre tuller under skolepliktig alder iført bunader fra Hardanger eller Voss. Den ene har en stakk som knapt nok dekker stussen. Dette kan til nød gå an før du fyller fem år. Voksne damer bør ha stakkekanten nedenfor kneet, uavhengig av hvor fine legger ( og lår ) de har.
4. Om du har en bunad med sterke innslag av rosa i broderiene er det likevel ingen som helst grunn til å matche dette med leppestiften. Eller neglelakken.
5. Du kan godt ha en bunad etter bestemor. Dette er ikke ensbetydende med at bestemor fikk den i dåpsgave...Noen anskaffer seg bunad i godt voksen alder. Og om du lykkelig forteller at bunaden din er minst 150 år, og noen kommer med innspill av sorten men denne ble første gang vist i 1956, da kan det hende at bunaden er noe yngre enn hva familietradisjonen påstår. Men bevares, den er like fin!
6. Og til slutt: Hvis bunaden er for liten, og ikke bare litt trang i livet men sånn at du må ha hjelp av mann-med-sterke-never for å få den igjen og det bare er vondt og trist å ha den på; For din egen del - la være. Ta på deg noe annet og nyt dagen og muligheten til å puste. Husk på dette; ville du skrudd deg inn i en kjole som er tre størrelser for liten?
Og forøvrig har Fruen en gryende mistanke om at det ikke lenger fødes barn i Telemark og Nordland. Men det kan man alltids komme tilbake til ved en senere anledning.
Humrer litt over observasjonene dine. :-D
SvarSlettBra observasjoner.
SvarSlettHe he he.... Min bunad er for trang, og jeg burde fått sydd den ut. Til neste år, kanskje?...
SvarSlettMorsomme observasjoner. Her er det bestemt at mammadamen enten skal krympe eller bunaden forstørres sånn at jeg kan ha den på neste år. Den fikk henge i skapet i år...igjen...no more sier jeg bare, og tenker at heldigvis har jeg et helt år på meg...
SvarSlettMed hensyn te punkt 3; så lure eg på om eg ikkje såg det kortet nå på lørdag. Til salgs i bokhandelen i Sand i Ryfylke....
SvarSlettmvh Bente
Heisann :)
SvarSlettJeg koste meg også med dette innlegget (og flere andre, selvsagt), men lurte likevel på punkt nummer 4. Er det slik at man helst ikke skal ha neglelakk/ leppestift på seg når man bærer bunad? Jeg bruker min bunad maksimalt et par ganger i året, og er visst ikke så vel bevandret i diverse regler.