tretten år

For tretten år siden lå man på en fødeavdeling, med tre kilo lykke i armene. En lang ventetid var over, og sakte begynte det å gå opp for Fruen med skrekkblandet fryd at det var nå selve arbeidet begynte.
Og i dag, når den lille reka med de sterke lungene  går inn i tenårene, er det på tide å takke.
Takke for gode samtaler, for gode tanker og fine ord, for turer i skog og fjell, inn- og utland.
Takke for at du gjennom allsidige interesser får din mor med ned i dype gruveganger, på fotballkamper og på museumsavdelinger man ikke ville valgt selv. Takke for at du får din mor til å oppdatere seg på amerikanske presidenter og hvordan man manøvrerer seg frem på det store internettet.
Takke for at det var akkurat deg du skulle få, og for at du gav oss lyset tilbake. Takke for at du er den fineste julegleden vi noensinne kunne håpet på å få. Takke for at du er Woody, vår Woody.

Kanskje drømte man om en liten jente som skulle fått Storesøsters navn og fylt noe av tomrommet etter henne. Isteden fikk vi gutten vår som har skapt sin helt egen plass og som helt og fullt er seg selv.
Og i ettertid ser vi at det var slik det skulle være. Ingen skal fødes med det mål å erstatte en annen men gis rom til å utvikle seg selv til å bli den man er født til å være.