tid for glede?

I kveld mens vi halvlå i sofaen kom Queenie med følgende hjertesukk:

Det er så mye støy i desember, det er så mye vi skal høre på, se på og tenke på. Det er reklame overalt og alle bare snakker om jul hele tiden. Jeg blir så sliten av å aldri bare kunne glede meg.

Kanskje trengte Fruen også den påminnelsen, at selv om de søte små vandrer rundt og teller dager, gleder seg til gaver og julemat, så trenger de også pauser der vi bare halvligger i sofaen og kiler hverandres tær på skift. Stille stunder der vi bare er sammen, uten at mor skriver lister, syr knapphull, teller gaver i tankene eller lurer på når man skal få ordnet de siste smågavene og alt det andre vi vanligvis glemmer.

Selv om julaften på mange måter er en deadline og noe vi alle gleder oss til så er det godt å ha fine stunder nå også, ikke bare pile rundt som hodeløse høns.

Og så er det så usigelig godt, og litt trist, når minstebarnet kan komme med utsagn som får mor til å tenke lenge. Godt fordi hun setter ord på tankene sine, og trist fordi hun ikke er et lite barn lenger...