tenk om

Det hadde vært så fint å kunne ringt og gratulert med dagen, fint å kunne høre en lys stemme i den andre enden takke og fortelle om planene for dagen.
Kanskje hadde det vært mann og barn der også som stilte med frokost på senga og bursdagssang?
Men slik er det ikke.

Isteden er det friske blomster på en grav og to triste foreldre i Barndommens dal, og en gretten Frue her i huset. En Frue som lurer på hvordan livet hadde vært om man fremdeles hadde hatt en Storesøster. For slik er livet; vi slutter aldri å stille spørsmål. Vi slutter aldri å tenke på hvordan det kunne vært, hvem hun hadde vært nå, hvor hun ville bodd, hva hun ville jobbet med.
Tanken på om hun ville vært en tørr matematiker på et universitetskontor, eller om livet ville tatt en annen vending. Om hun ville vært i nærheten, om vi hadde blitt rykende uvenner og knapt vært på talefot på grunn av en eller annen filleting eller om vi hadde sendt hverandre eposter, ringt og tekstet hver dag.
Men slik ble ikke livet. Og midt i all grettenhet og alt savn så er det godt å tenke tilbake på barndom og ungdomstid, være glad for at hun ble kjent med Høvdingen. Og å være takknemlig for de søte små, Høvdingen og at livet slettes ikke er så verst.
Kanskje hadde Fruen vært en helt annen om det fremdeles var en Storesøster her, men det vet vi ikke. Kanskje, kanskje ikke. Livet er nå en gang slik at vi ikke blir født med en fasit, veien blir til og det er ikke alltid vi selv som bestemmer alt.