kaos og kreativitet

Du har sikkert sett det du også, vedlrevne studioer eller atelierer der kreativiteten bobler og vakre , spennende saker skapes. De hvite veggene inneholder gjerne en velfylt inspirasjonstavle der man kan skimte vakre familiebilder, kule postkort og andre inspirasjonskilder.
Og Fruen sukker tungt, ser utover sin egen hule og drømmer om ro og orden, god tid og at all inspirasjon som ligger lettere usortert i skuffer, skap og bunker på magisk vis skal gjenoppstå i en fargekoordinert samling på en vegg. Fargeblyanter skal stå i minnefrembringende bokser, strikkepinner pyntelig sortert, og knappene skal glitre fra nypussede Norgesglass.
Men skjer det? Nei, ikke med det første.
Likevel pådrar man seg med friskt mot små skatter som skal vær til inspirasjon og glede, bidra til økt kreativitet og kanskje en gang i fremtiden gjenoppstå i Fruens egen versjon...Som denne fingerdukken fra Amsterdam - den må det være lett som en sprett å lage med tynne pinner, garnrester og noen små timer?
Eller dukkene fra Latvia? For virkelig, her flyter det av stoffrester, broderi- og strikkegarn.

 Inntil videre flytter småtingene rundt omkring, ned i skuffen for fremtidig moro, opp på peishylla, i en bunke på arbeidsbordet og så videre. Og ikke usannsynlig havner de sammen med det meste andre av små fine ting - på Queenies rom.
Og så sukker Fruen tungt enda en gang og ser med håp og ukuelig optimisme frem mot pensjonsalderen. Da skal det skapes! Og med tanke på at man med all sannsynlighet ender som minstepensjonist er det sikkert lurt å bygge opp et anseelig lager, både med utstyr og inspirasjon...

Men de som har disse ytterst velholdte arbeidsrommene - klarer de å holde det så friskt og fint hele tiden? Egen erfaring tilsier at det er en tynn, tynn linje mellom kreativt kaos og rent kaos.

ps. Det er lokale loppis i helgen, og man ser ikke bort fra ytterlige tilskudd av inspirasjon...