fin helg

Dette med å bli voksen og forstandig er ikke alltid like lett. Enkelte snev av ungdommelig optimisme vil man beholde, andre er det på tide å vokse fra.
Torsdag ble vekkerklokka stilt i høvelig tid slik at man skulle være velstelt og klar når skyssen kom kl 06.00. Men hva hjelper det når man går i den sedvanlige fella og bare skal ligge biiiiteliiiitt til? Fruen bråvåknet 05.53, og var glad koffert og toalettmappe var sånn noenlunde ferdigpakket...Men til tross for en nokså slunken toalettmappe og matt blikk ved avreise ble det en fin helg. Fruen holdt seg unna innkjøp av stoff, men da en av Schiphols utallige narkohunder kom snikende tett inntil ble man ved avreise litt usikker på om den økologiske sjokoladen egentlig hadde vært så smart å gå til anskaffelse av. heldigvis for Fruen, men kanskje ikke fullt så heldig for han bak i kø var det han som ble valgt ut til full undersøkelse...
Men altså, det var til og fra. Oppholdet i Amsterdam frister til gjentakelse, med de søte små. Og det har alt blitt googlet frenetisk på living on a houseboat, rent a houseboat og lignende. Men altså, trenger man boblebad? Eller flatskjerm-tv i alle rom? For hva er viktig når man bor i en fremmed by? Å ligge i bløt på hotellet, eller husbåten, eller se på tv? Eller er det viktig å komme seg ut og oppleve byen?

Kvart over ni og søndag morgen, men likevel kø for å komme inn i Anne Frankhuset. Det var verdt ventetiden, selv om noen burde definitivt se muligheten for inntjening og starte kaffesalg på dette gatehjørnet...
Hva man skal si om selve huset? Både trist og fint, vi snufset og gråt og var ganske stille da vi kom ut igjen. En ting er å lese boka, men å stå i disse bittesmå værelsene og prøve å forstå hvordan det må ha vært, legge hodet bakover og få et glimt av himmelen utenfor, og å klatre i de bratte trappene, det gir rom for ettertanke.