lørdag ettermiddag

Ettermiddag på trappa, med lunken kaffe foran seg og støvete hus bak seg. Mens man lukker øynene mot skarp vårsol og drømmer lite moderlige tanker om luksusliv med langstilkede roser og champagne i en spennende metropol, dras man ubønnhørlig tilbake til hverdagen av hoppende joggesko som nærmer seg.
Og fra to jentehender får man verdens vakreste blomster - årets første hestehov.

Det skal ikke alltid så mye til før man ser gleden og glitteret i det man omgir seg med. Og selv om kaffen ikke ble varmere eller huset mindre støvete så ble dagen betraktelig mye bedre. Samtidig kjenner man et blaff av skam over at det skal være så vanskelig å være fornøyd med det man har, men bestandig hige etter noe annet som vi tror er bedre. Lista over hva vi har er så uendelig mye lenger enn lista over hva vi mangler.