fredag 1. april 2011

optimistiske mål


Her er det helt flatt, sa en liten venninne da Fruen satt barnevakt og samtalen hadde dreid inn på dette med at voksne damer har annen fasong enn voksne menn. Sterkt tvilende til at dette skulle skje med henne kikket fireåeringen ned i pyjamastoppen sin og uttrykte sterk skepsis til at noe som helst skulle skje.
Da Fruen skulle konfirmeres, og mormors bunad skulle syes inn, fylte fars sytante hendene med stoff og strammet godt til samtidig som hun uttrykte sin mistro til at noe som helst kom til å skje på dette brødfjøllignende barnet.
Den følelsen av total ydmykelse sitter godt i...
Kanskje er det slik at man skal ha noen slike opplevelser selv for å håndtere andre kunder, andre sjenerte konfirmanter med en viss takt og tone? Det er ikke alle som er like komfortable med å ha en fremmed dame ålende rundt, utstyrt med knappenåler, målbånd og tidvis kalde hender. Da gjelder det å holde tunga rett i munnen, ikke komme med morsomheter eller hentydninger til forventet/ønsket vekst.
Eller det motsatte, kommentere muligheten for visse reduksjoner hist og her.
En kollega sa en gang at en fin målestokk for når jenter slutter å vokse i høyden, er at de er ferdig utvokst senest to år etter at de har fått sin første menstruasjon.
Men hvem ville vel finne på å spørre en fjorten år gammel jente om slikt?

Ved nærmere ettertanke kunne sikkert sytanten i Barndommmens dal ha spurt om det...

5 kommentarer:

  1. Men du käre tid hvor glad jeg er som har en bunad med vest som man snører sammen frem (typ korsett) og der skjørtet har fem "haker" å spille på i midjen!

    SvarSlett
  2. Å, dette minnet meg om oppleveser fra akkurat den alderen. Grøss.

    SvarSlett
  3. Osloskånskan: Heldige du! Det er en god og voksevennlig modell:)
    Elisabeth: Haha, ja det var noen sånne opplevelser...Rart hvordan noen føler seg fullstendig berettiget til å kommentere andres vekst/mangel på vekst.

    SvarSlett
  4. Haha, jeg husker det som det var i går!
    Konfirmasjonsdagen opprant, og mormor og hennes 2 søstre som hadde brodert min Gudbrandsdals festdrakt, skulle beskue resultatet med modellen inni. Da jeg hadde fått den på meg sto de der, med hver sin selvbroderte Telemarksbunad og dro i "snippene" i brysthøyde og kommenterte smilende/fnisende at jeg sikkert ville fylle inn med noe med tida.
    Disse "snippene" lå jo flatt på meg, mens de egentlig skal strutte utover som en blomst, når puberteten har fått gjøre jobben sin.
    Mulig det var gøy for gjengen på 163 cm og kembopupper, men for 14 år gamle, flatbrystede meg, var det ganske slitsomt at dette gjentok seg hele konfirmasjonsdagen.
    Ler av det nå selvsagt.

    SvarSlett
  5. Hege: Haha, jeg sitter her og skratter og ser det for meg. Sikkert superfestlig for dem ja...

    SvarSlett