Om lommer og vanter

Fruen holder kurs i søm av kvinnebunader. Deltakerne velger selv hvilken bunad de vil jobbe med, og de kan både brodere og montere. Stort sett går det bra, Selv om kurslærer noen ganger må be om en liten time-out. Spranget kan være stort fra en beltestakk fra Telemark til livkjole fra Gudbrandsdalen, fra hvitsømsbroderi til opplegg av stakk. Grensa går ved mannsbunad, der føler Fruen seg på gyngende grunn hva undervisning angår. Problemet er ikke tilpasning eller hva som skal hvor, men noe så banalt som passepoilerte lommer. Kursdeltagere som ønsker å sy mannsbunad må derfor stå for disse detaljene selv, og får beskjed om det. På gårsdagens kurs ble det likevel behov for lærers assistanse, og lommer ble det etter velvillig hjelp fra en annen kursdeltager.
Fruen tror dette er en mentalt sperre. Hver gang man nærmer seg temaet i Barndommens dal kommer en av mors standardfraser; Ja, du skulle sett mormors passepoilerte knapphull. De satt som stemplet.
Selv kommer mantydeligvis aldri opp på det nivået...
Etterpå kom Fruen på en selsom opplevelse fra arbeidslivet bak en garndisk. En tidlig lørdag formiddag kom en biskt utseende dame strenende inn, og slengte en halvferdig vante på disken med et sterkt ønske om hjelp for å forstå oppskrift, fellinger og økninger. Taleflommen var som en elv i snøsmeltingen, og det var helt utelukket å få skutt inn den vitale opplysning at man selv aldri hadde strikket fingervanter. Kunden snakket og snakket, ble argere og blidere, argere og blidere. Fruen ble svettere og svettere, og visste at på et eller annet tidspunkt måtte hun bekjenne sin totale uvitenhet. Og så - plutselig ble det stille. Midt i en avsindig utredning om finger og masker og vinkler tidde kunden bom stille, fikserte Fruen med ørneblikket og utbrøt jublende; Jammen, selvsagt! Sånn er det jo! Tusen takk for at du var så tålmodig og viste meg det!
Og så gikk hun. Fruen vet til dags dato ikke hva som skjedde.
Ikke viste hun noe på vanten, ikke sa hun noe mer fornuftig enn ahem, hmmm, kanskje om du...
Vi har valgt å føre det på den slunkne kontoen for flaks i hverdagen.