Kjærlighetens irrganger

Fruen og Woody kjører til nærmeste butikksamling som har støvler og regntøy. I bilen snakker vi om mobilvett og høflighet - svare på tekstmeldinger, ringe tilbake, ha på lyden på mobilen slik at lett hysterisk mor kan få fatt i avkommet, og så videre. Man snakker etterhvert om jenter og kjærestegreier. Dette var svært heftig i klassen i fjor, men er nå litt mindre viktig. Rart at man skal pusse og nusse i fjerde klasse, og så leke i femte klasse. Burde det ikke være omvendt? Eller har forplantningslæren skremt initiativet ut av dem? Forespørslene kommer via tekstmeldinger av den enkle sorten:
Skal vi vere samen
Man kan slå opp på samme måte: de er slut
Fruen lurer selvsagt på hvordan sønnen ligger an, og fisker høflig etter informasjon:
Fruen: Har noen spurt deg eller?
Woody: Det ville jeg i hvert fall ikke sagt til deg!
F: Når du svarer sånn tror jeg jo at du har noe opplegg på gang. Det er mye lurere å si ja eller nei, da tror jeg deg. Men sånne halvsvar vet du jo at jeg blir veldig veldig veldig nysgjerrig av.
W: jammen, neimen, altså det er ikke sånn. Det er bare det at noen ganger altså så spør kanskje en, og så må den andre liksom på en måte tenke litt. man kan ikke alltid svare på sånne spørsmål med en gang.
Man kan ikke bare kaste seg rett inn i forhold uten å ha vurdert det skikkelig på forhånd.

Og hvis noen skulle lure; de er 10 -11 år, og forholdene er ikke hva vi ville definere som langvarige...