Vi flyttet til dette huset for snart tre år siden. Det lå midt i en gammel og meget forfallen hage, og det var skilt ut tre tomter som skulle bebygges fort som svint. Som kjent så tar det meste tid, så i løpet av disse årene har fruen fått tøyd tålmodigheten sin betraktelig. Vi har fått smadret grunnmur, hatt ufrivillig basseng i hagen, halvferdige og ulovlig oppsatte hus rundt oss og ja - det har vært litt å bli gråhåret av. Det må sies at vi selvsagt ikke har vært involvert i planlegging av elendigheten. Nå drar det seg til rundt oss, vi har fått naboer, plen og det er håp om ordnung och reda. I helgen plantet vi , og fruen merker at det rykker litt i hageengasjementet.
I dag har det blitt avlagt rapport til mor oppi dalen. Man hører jamring i telefonen; Blåregn - åhhhh. Rhododendron - sukk. Peoner har hun også, men det har tydeligvis sine fordeler å bo lenger vekk fra tregrensa. Bildene ( og plantene )er ikke all verdens, men bare vent - snart har vi vår egen Wisteria Lane. Poker, anyone?
Høres ut som om dere har fått oppleve litt av hvert,uansett så ser den spede begynnelse lovende ut. Selv om det ikke synes ordentlig enda vet jeg at det ligger masse arbeid bak.Lykke til med hagearbeidet:)
SvarSlettTakk! Ja, det har vært litt å bryne seg på, men aldri slik at vi ikke kunne bo her. Men det er deilig å kunne begynne med hagen uten forbehold om at alt skal graves opp, igjen!
SvarSlettSå deilig når kun det man kan kanskje beskrive som kosearbeid er igjen:-)Morsom historie om grunnmuren ... men sikkert ikke så morsomt når det sto på som verst ...
SvarSlettJeg er med på poker annytime!
SvarSlettmammadamen: Grunnmuren var en slitsom affære, men vi ler av det nå ( innimellom).
SvarSlettHKH: Ok. jeg spiller bare om fyrstikker, men må nok utvide litt etterhvert. Hva med knapper og glansbilder?