kommentarfelt

 I perioder kommer det veldig mange kommentarer som tilbyr raske løsninger på ulike problem. Det gjelder særlig økonomiske utfordringer, men også mer intime problemstillinger som jeg synes man heller bør drøfte med partner  ( eller fastlege). Dette er ikke noe jeg synes er særlig hyggelig, og jeg bruker mye tid på å fjerne slikt søppel. Kommentarfeltet er derfor stengt. Det er likevel mulig å kommentere, og jeg godkjenner relevante kommentarer fortløpende. 

Hva er et husflidmenneske?

Jeg er egentlig ikke et sånn husflidmenneske, sa hun unnskyldende mens vi drakk kaffe. Og dermed gikk samtalen rett fra strikketeknikker til hva som definerer et husflidsmenneske. For, hva vil det si å være en husflider? Må du kunne tre hekleteknikker, eller skille bunadene fra Vest-Agder fra bunadene i Aust-Agder? Bør du ha spesialkompetanse om hvilke tresorter som passer til sveip og krympebokser eller holder det å kunne spinne? Må du gjennom en quiz for å bli fullverdig medlem eller holder det å klikke på riktig lenke på nettsiden?

Må du like å dra i gang aktiviteter eller trives du best med å delta på aktiviteter? Og hvordan skal vi se ut? Sigrun Berg-sjal, Oleana, Skjerf fra TyriHans eller solid hjemmestrikk? Finnes det en mal, noe som gjør at man i en forsamling kan plukke ut husfliderne og la dem omgås i lykkelig samtale om små, smale teknikker? 

Nei, det gjør jo ikke det. Opp gjennom årene har jeg møtt mange mennesker som på ulike møter er  tilknyttet Husflidbevegelsen. Noen har verv, noen er kursdeltagere, noen er butikkansatt og andre igjen er ansatt i andre stillinger i organisasjonen. Noen er utrolig engasjerte mens andre er ganske avslappet. None kan et hav av teknikker og kan ikke få det smått og pirkete nok, mens andre trives i stort format. 

Det ene er like verdifullt som det andre, og vi trenger alle sammen. De som kan mye, de som vil lære, de som vil lære bort og de som vil fornye. 

Til helgen skal jeg på et nytt årsmøte og møte enda flere fine husflidere. Jeg tror ikke jeg finner noen løsning på hva en ekte husflider er denne gangen heller, og det er jeg glad for. For tenk så kjedelig om vi var prikk like alle sammen, hadde de samme interessene, den samme klesstilen og de samme samtalene? Da hadde vi jo aldri utviklet oss fremover.

Blir jeg en enda ektere husflider av å bruke mormors kofte?

Eller er bunaden det ultimate antrekket?

Eller er det slik at klær er uvesentlig og viljen til å lære noe nytt eller stifte nye bekjentskap er det som teller?

Litt på gli

Med fare for å gjenta meg selv så er vi bittelitt på gli når det gjelder det der med å ha hund igjen...

Det vil jo aldri bli en ny Laika ( på godt og vondt) 

men en akkurat passe stor og blid kamerat hadde vært fint.

I kjent stil er jeg mest opptatt av navnet. 

Så om noen møter meg mens jeg går og mumler ulike hundenavn er dere herved advart.

Testing pågår.

 

Velg utradisjonelt - velg tradisjonelt

Det er bred allmenn enighet om at Norge trenger flere håndverkere. Enigheten er like stor om at dette behovet vil øke i årene fremover når stadig flere av dagens håndverkere går av med pensjon. 

Så langt så vel. Med dette som bakgrunn burde rådgivere, kontaktlærere, veiledere, foreldre og ikke minst politikere applaudere alle ungdommer som velger yrkesfag. Mange tror at det å velge yrkesfag fører til stengte dører og blindveier, men det er snarere motsatt. Det er ikke slik at karaktersnitt bestemmer valg av studieretning eller at de håpløse tilfellene ender på maskin&mek ( eller tip som det heter i dag). Med en håndverksutdannelse står du sterkt til å velge allsidig. Du kan bli i faget, noe som gir gode muligheter for personlig utvikling og faglig fordypning. Eller du kan bruke svenne- eller fagbrevet ditt som et godt utgangspunkt for videre utdannelse. I mange håndverksyrker kan du jobbe alene og være din egen sjef med de gleder og utfordringer det medfører. Men du kan også være ansatt. Du kan ta inn egen lærling eller være faglig ansvarlig for opplæring i bedriften og dermed videreføre fagkunnskap. Mulighetene er mange og vi bør bli flinkere til å heie på de som velger yrkesfaglige studieretninger på videregående. 

Si høyt hurra og still engasjerte spørsmål hvis en ungdom nær deg uttrykker ønske om å bli murer, filigransølvsmed, tømrer, frisør eller bunadtilvirker. Vær stolt hvis du har en ungdom i familien som velger utradisjonelt. 

I tillegg bør politikere ikke bare bruke store ord i festtaler og kronikker, men også vise en økende vilje til å legge penger på bordet for bevaring av viktige studieretninger. For det hjelper ikke å si at vi trenger håndverkere når mulighetene til å bli håndverker blir stadig færre. I Vestfold og Telemark er det i dag ingen offentlige skoler som tilbyr VG1 håndverk, design og produktutvikling. Andre fylker har også kuttet tilbudet på grunn av lave søkertall. Det innebærer at i disse fylkene kan man ikke utdanne seg innen søm og tekstilhåndverk eller gullsmedfag. Det er korken på døra for utdanning som båtbygger, urmaker,  gipsmaker, repslager og flere andre fag. Kanskje trenger vi ikke å utdanne 1400 gjørtlere hvert år, men vi trenger et jevnt tilsig. Både for å holde faget vedlike men også for å holde læreplanen oppdatert.  Det tar forsvinnende kort tid å utradere kunnskap men veldig mye lenger tid å gjenoppbygge kompetanse.

Jeg har to svennebrev som har gitt meg et spennende og variert yrkesliv. Jeg får bruke både hender og hode, jeg ivaretar viktig kunnskap og formidler denne til andre som vil inn i faget. Noen velger det som næring, andre nøyer seg med håndverk som hobby. Noen er unge mens andre er voksne og på vei inn i utdannelse nummer to. Felles for svært mange i den siste gruppen er at de ønsket å utdanne seg til håndverkere da de var unge, men at voksne anbefalte å heller få seg en "skikkelig utdannelse". Jeg har derimot ikke møtt noen håndverkere i samme aldersgruppe som angrer på at de valgte yrkesfag. 

Med dette i bakhodet håper jeg dere som skal ta den stor samtalen om veivalg og utdanningsvalg tenker at det å velge utradisjonelt og gå for et tradisjonelt yrkesfag kan gi et godt. allsidig og rikt yrkesliv.

Si JA og takk for tilliten

Det er den tiden på året hvor man kan risikere å bli oppringt fra ukjent nummer med forespørsel om å stille til valg i en frivillig organisasjon. I en sånn situasjon vil mange velge første og beste snarvei ut av samtalen ved å påberope seg dårlig tid, for mange andre forpliktelser eller finne en annen unnskyldning. 

Og ja, det hender man er på et sted i livet hvor tiden er knapp og du skal og bør prioritere familie. Men mange sier nei fordi de er redde for å forplikte seg, redde for å ikke strekke til eller fordi de engster seg for at vervet medfører utfordringer de ikke tør eller vil påta seg. 

Dette er en oppfordring til den siste gruppen. Si JA! Vær ærlig om hva du gruer deg for og hva du selv ser på som utfordrende, men takk for tilliten og si ja. Liker du ikke å lede møter? Kanskje er det en annen i styret som kan ta ansvar for den delen? Blir du spurt om å være kasserer men blir svett ved tanken på tallkolonner? Si at du ikke vil, men at du kan stille som sekretær eller studieleder. Tenk at dette er en organisasjon du selv har glede av å være medlem i og at du gjennom et aktivt verv er med på å holde organisasjonen i gang slik at kunnskap videreføres til nye medlemmer, 

De som sitter i valgkomiteen tar kontakt med mennesker de har all grunn til å tro vil gjøre en god innsats, og de bruker tid på å gå gjennom medlemslister og finne gode kandidater. Det å bli kontaktet er ikke en straff, det er en tillitserklæring som viser at noen har sett deg. Noen har sett at du kommer på medlemsmøter og stiller gode spørsmål, at du aldri sier nei når det er dugnad i laget eller at du alltid har plass til en ekstra i bilen. 

I år er det ekstra utfordrende for valgkomiteene som har mistet en del av grunnlaget for å gjøre jobben sin. Det har vært få fysiske møter de to siste årene og mange av arrangementene i det frivillige liv har vært digitale, blitt avlyst eller utsatt. Det fører til at mange sliter med å finne de gode kandidatene, rett og slett fordi man mister oversikten over hvilke medlemmer som er engasjert. 

I år er det seksten år siden jeg fikk mitt første verv i det lokale husflidslaget, og jeg stiller til valg i studiekomiteen igjen i år. Jeg vurderte å påberope meg tidsnød og behov for mer fritid, men så kjente jeg at jeg ikke helt klarer å slippe tak. Ikke fordi andre ikke gjør en like god jobb, men fordi jeg vil bidra i et miljø hvor jeg har opplevd mye morsomt. Jeg har blitt kjent med mennesker, lært mye nytt og fått fantastiske utfordringer fordi jeg sa ja da jeg ble spurt om å stille til valg i den lokale bunadkomiteen. 

Så dagens oppfordring er å si ja. Det går bra.

Bildet er fra en av mange fine, frivillige aktiviteter hvor det alltid er behov for engasjerte voksne - Ung Husflid. 

Hurra for fagopplæring

 Jeg er for lengst hjemme igjen etter å  ha vært på tur med Gyda. Eller, jeg har i det minste vært hjemom. Det ble to turer til til Trøndelag, og vi fikk med oss både vær og vind for opptil flere måneder. Årsaken til denne utstrakte fartingen er at en bedrift i Trøndelag hadde meldt opp fire ansatte til svenneprøven i bunadtilvirkerfaget, og da ble nemnda fra Viken innkalt. Veldig stas og veldig motiverende med bedrifter som satser på kompetanseheving og sørger for kvalifiserte kandidater. Alt endte godt, alle bestod med glans og hvis jeg noensinne skal være nemnd på de trakter igjen blir det i en solfylt og nedbørsfattig junimåned.

Så svingte jeg innom hjemme et par dager før avreise igjen. Denne uka har jeg vært gjestelærer på VG2 søm og tekstilforming på Hjerleid videregående skole på Dovre. Her har motiverte elever blitt introdusert for attersting, kjedesting, kryssesting og franske knuter, grunnsøm og kniplingsøm, plattsøm og sjattersøm. Korssting, korssting med perler og korssting på ull, smøyg, aust- og vestmannarenning og utrekksøm. Sistnevnte både enkel  og dobbel. I tillegg har vi hatt påtegning på ull og bomull og snakket om løst og fast og aller mest bunad. Og vet dere - jeg er litt motløs innimellom fordi jeg synes det er så lite satsing på håndverk og kvalitet. Og da er det rene vitamininnsprøytingen å få noen sånne turer. 

Jeg er så heldig som får disse opplevelsene, Jovisst er det litt travelt innimellom, men jeg får møte så mange hyggelige mennesker og ser viktigheten av god opplæring. Hmmm, jeg må nok benytte meg av inspirasjonen og skrive mye mer om dette veldig snart, det nærmer seg tross alt tid for å søke skoleretning for noen nye årskull. Men først helg i barndommens dal. 

Og for å avslutte som en ekte blogger -billedbonanza coming up! Eller vær så god - billeddryss:)

på tur med Gyda

Jeg er på besøk i et område av landet som også har besøk av Gyda. Det har ført til at jeg sjekker yr.no og diverse nettaviser minst annenhver time. Og når jeg ikke sjekker yr lurer jeg på hva jeg skal gjøre hvis det oppstår flom, jordras, snøskred eller rett og slett - stengte veier og omkjøringer. I dag leste jeg om noen som kjørt rett ut i dypt overvann på veien og måtte svømme i land.  Og vips fikk jeg et uskjønt bilde på netthinna av at jeg kaver rundt i fjorden med hanken til håndveska mellom tennene og ser ut som en halvdruknet buhund. 

Dette kombinert med at leiebilen viste seg å være en sjuseters caddy og ikke den forhåndsbestilte  lille bilen har ført til at jeg gleder meg veldig til å reise hjem i morgen. Og dermed dukket det opp to nye muligheter for bekymring: Hvordan blir flyturen og hvordan blir været neste uke når jeg skal oppover igjen?

Men aller mest ergrer det meg at jeg engster meg noe så over stokk og stein for så mye som jeg egentlig ikke får gjort noe med? 

og dagene går

Far døde før jul, 95 år gammel. 

I sommerferien i fjor gikk jeg fjelltur etter fjelltur. Jeg gikk der reinen hadde sommerbeite, til den gamle kalvmerkingsplassen, der vi gikk på multetur og de turene som var så uendelig lange i barndommen. Jeg gikk og gikk og tenkte på far som hadde gått alle disse stedene, krysset bekker, kikla, funnet blomster og sett spor i naturen. Jeg hadde stor glede av å fortelle ham om disse turene. Når jeg steingikk elver med solide fjellsko tenkte jeg på hvordan han fløy i fjellet med sekstitallets fottøy og når jeg dro på meg en lett regnjakke tenkte jeg på hvordan fjelltøyet har forandret seg. Jeg tenkte på hvor  lett det var å sende en sms nå eller å ta bilder av det jeg oppplevde, uavhengig av om telefonledningen hadde blåst ned eller om filmen skulle sendes til fremkalling. 

Men aller mest tenkte jeg på at han som har gått alle disse stiene og stedene og gitt meg disse minnene, han skulle ikke se disse fjellene igjen. Og det eneste jeg kunne gjøre var å gå der, tenke på ham og fortelle om det når jeg besøkte ham. 

Ikke bare er jeg heldig som har hatt far til stede i livet mitt til jeg ble opp i femtiårene, men jeg er også heldig som har vært klar over hvor heldig jeg er. Da han døde visste vi begge hva vi har betydd for hverandre og selv om jeg sikkert kunne sagt enda oftere hvor glad jeg er i ham og hvor takknemlig jeg er for alt han har betydd for meg og de håpefulle så er det like mye for min egen del. Han visste det. 

Og neste år venter nye fjellturer. 

sy egne klær

 Du syr sikkert alle klærne dine selv, sier noen, og blir sikkert skuffet over at jeg stort sett ikke syr noe som helst til meg selv. Det har jo blitt sånn at jeg syr, eller lærer andre å sy bunad på jobb og da er jeg på mange måter ganske ferdig når arbeidsdagen er over. Jeg er sikkert ikke alene om dette og det aner meg at tannleger ikke sitter og verker etter å grave tannstein etter Dagsrevyen eller at en butikkansatt ikke sorterer egen hermetikk etter dato på fritiden. Det er tross alt godt å gjøre noe annet når du ikke er på jobb, og særlig nå i perioder med mye hjemmekontor er det viktig å ha et skille mellom jobb og fritid.

Men altså, nå er det jo sånn at jeg kan sy. Og i fjor ble det litt mer fritid enn planlagt, så da tenkte jeg at jeg kunne begynne å sy litt igjen. Så i oktober klippet jeg en kjole, i november tegnet jeg på blomster og nå ( januar)  er jeg ferdig med mansjetter og krage...   Nå skal kjolen dekkes med blomster her og der, og så skal alt syes sammen. 

Utgangspunktet er den kjolen på bildet med tre kjoler. Jeg er så heldig å ha ganske mange gamle mønster, og har bestemt at hvis jeg skal fortsette å lagre de jeg har ( og ikke minst kjøpe nye når jeg kommer over noen ) må de brukes. 

Det kan jo bli fint. Men først må det bli ferdig... 

Hei 2022

 

Men altså. dette går jo ikke...

41 innlegg i hele fjor, og et eneste innlegg i desember? Og når det innlegget i tillegg har det noe misvisende navnet Snart er det vår kan jo noen og enhver bli forledet til å tro at bloggen er død. Jeg har vært i tenkeboksen og lurt på om jeg skal fortsette eller ikke, og jeg har vel bestemt meg for å legge ned. Men så har jeg vært en ekstra runde i tenkeboksen og ombestemt meg igjen. 

Så, vi forsøker igjen. Hei hei 2022 -måtte du bli et oppløftende år for bloggen. 

snart er det vår

 

Hurra for en sesong med masse fine kurs og ikke en eneste avlysning. Det har vært travelt, men på en fin måte fordi det er sånn en enorm lettelse over å kunne holde og gå på kurs igjen.

Våren blir også travel, men jeg har lagt inn litt flere frihelger. Eller, frihelg og frihelg - det blir nok et årsmøte eller to i fylkeslag i Norges Husflidslag i løpet av mars ( og hurra for fysiske møter).

Men, jeg legger ofte ut en oversikt over neste kurssesong, og værsågod - her er våren 2022:

Brodering /montering av egen bunad - Asker Husflidslag 

Dagtid 10 - 14,  Oppstart mandag 17.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 36 timer, 9 ganger.

Brodering /montering av egen bunad - Asker Husflidslag 

Kveldstid, 18 - 21  Oppstart mandag 17.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 30 timer, 10 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Eiker Husflidslag

Dagtid 10 - 14,  Oppstart onsdag 19.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 32 timer, 8 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Bjerke Husflidslag

Helgekurs, lørdag og søndag 10 - 16. Tre helger. 2.- 3.april, 23.- 24.april og 7.- 8.mai. 

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.  

Innføring i ullbroderi - Skedsmo Husflidslag

Helgekurs 5.- 6.februar. Lørdag og søndag 10 - 16

Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Horten husflidslag

Helgekurs 19 - 20.februar. Lørdag og søndag 10 - 16

Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Notodden Husflidslag

11.- 12. februar, fredag 18 - 21, lørdag 9 - 15.  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Bærum husflidsforening

Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 16.mars. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Broder din egen bunad - ukeskurs Raulandsakademiet

Ukeskurs, uke 27

På dette kurset  får du individuell opplæring og  kommer godt i gang med din egen bunad. Det å brodere bunad tar tid, og du blir nok ikke ferdig på en uke. Målet er at deltakerne skal ha kommet så pass langt at de kan fullføre prosjektet på egenhånd.

Kurset er i utgangspunktet for brodering av selve bunaden, men du kan også brodere skjorter med plattsøm. 

Broder din egen bunad - Senter for bygdekultur på Hjerleid

Ukeskurs uke 26 

På dette kurset  får du individuell veiledning og  kommer godt i gang med din egen bunad.  Det å brodere bunad tar tid, og du blir nok ikke ferdig på en uke. Målet er at deltakerne skal ha kommet så pass langt at de kan fullføre prosjektet på egenhånd.

Kurset er i utgangspunktet for brodering av selve bunaden, men du kan også brodere skjorter med plattsøm. 

OPPDATERING

Norges Husflidslag har fått ny nettside  og jeg har ikke fått lagt inn lenker til de nye lokallagssidene. Hvis du gjerne vil ha kontakt med et av lagene jeg har lenket til så kan du også søke opp laget på Facebook og sende en henvendelse der. Jeg legger inn lenker etter hvert.

knappejakt

 

For noen år siden, eller kanskje ti, kjøpte jeg en pen, svart kåpe på loppemarked. Ikke nødvendigvis fordi jeg hadde behov for en pen, svart kåpe, men den var fin og jeg syntes den så ensom ut. Så jeg kjøpte den uten å prøve. Den viste seg å være litt for trang for en i huset og litt for vid for en annen, og så gikk det som det ofte går - den ble hengende. Og hengende. 

Og for noen uker siden viste det seg at den nok har vokst litt i skapet, for nå passer den plutselig... Og da, hallo lang lunte, oppdaget jeg at den mangler knapper. Dermed startet knappejakten. For et eller annet sted på systua ligger knappene jeg kjøpte på EBay for "noen år siden", og der måtte det jo være åtte passende kåpeknapper? Jeg lette, støvsugde, saumfarte, fant noen andre fortrengte skatter og om sider dukket knappene opp. Ingen passer.

Nå har jeg i tillegg bestemt meg for at det aller, aller fineste vil være små, svarte possementknapper. jakten pågår...

Men det å bytte knapper er en fin måte å fornye et plagg på. Eller som i en annen kåpe hvor jeg måtte sy i en knapp på nytt - bruk en  kontrastfarge på tråden. Det trenger ikke være svart, svart, svart. Finn en fin knapphullsilke og sy i vei.