Huff da

For en tid tilbake kom fruen med et lite innspill ang klestørk og påfølgende sortering av klær.
Dagens lille påminnelse gjelder matlaging. Her forleden skulle fruen steke mat; hun åpnet kjøleskapet, tok ut den gule flaska med flytende margarin, helte en høvelig mengde i stekepanna og var klar for kokkelering.
Imidlertid spredde det seg en udefinerbar eim av noe harskt i kjøkkenet, og matlaging var uaktuelt. Frustrert frue trev gul flaske for å sjekke utløpsdato, og oppdaget at hun stod med en flaske majones i hånda.
Så - dagens tips er; unngå majonesflasker. På en dårlig dag er de forstemmende like margarinflaskene. Vi sier jatakk til majones på tube!

Point taken

Jaja, det er jo ingen tvil om at denne hjelmvarianten i aluminiumsfolie faktisk er hakket hvassere enn fruens syttitallsaktige sak i tykk ull med gullmaling.

Klær til besvær

Hurra! Det blir jubileumsfest for russekullet i barndommens dal! Invitasjonen tikket inn i dag, og fruen gleder seg. Vi var 19 stykker da vi gikk ut, fem gutter og fjorten jenter. Det første året var fordelingen enda bedre ; fem gutter fikk bryne seg på tjuefem jenter. Gjett hvem som styrte showet.
Nok om det, fruen lurer på hva hun skal ha på. Med tanke på at dette ligger noen måneder fram i tid er det nok av tid til å tenke på dette viktige aspektet ved en invitasjon. De er sikkert vanlig for jenter / damer at klesspørsmålet dukker opp på et svært tidlig tidspunkt. Fruen håper ihvertfall at hun ikke er den eneste med et så verdslig fokus på livets høydepunkt.
Det bringer minner om vår tidlige periode som kjærester. En kveld vi for en gangs skyld hadde lagt oss tidlig ringte en kamerat for å be oss i bryllup. Det viste seg etterpå at samtalen hadde blitt foreviget på telefonsvareren ( som vi hadde da ). Vi hører kamerat kremte seg opp og fortelle at det er barn i magen og bryllup på tapetet. Vi hører Høvdingen gratulere, og uttrykke en viss overraskelse over den formelle delen. Og i bakgrunnen hører vi en søvndrukken og lett frostyrret frue; Å herregud hva skal jeg ha på meg!
Dette syntes Høvdingen var rasende festlig... Men altså -vi sier som Sonja Henie: Jeg er et juletre, jeg har alltid vært en juletre og jeg vil alltid være et juletre!

Hermes

Fruen innrømmer gjerne at vesker er stor stas, og at en ekte Kelly bag hadde gjort underverker for humør og fremtoning. Nå har man jo innsett at dette mest sannsynlig ikke skjer i dette liv, hvis da ikke miraklet skulle åpenbare seg på et lokalt loppemarked.
Nå sitter fruen og nyter stillheten og eimen av gull-lakk, og venter på morgendagens Hermes.
Dessverre heter ikke den ikke Kelly eller Birkin. Her dreier det seg om en gresk gud med gylne vinger på hjelm og støvler, kappe og tunika. Forestillingen er på onsdag, kostymer skulle vært levert i dag og lappen kom mor i hende 20.45 i går kveld. Jippi?
Tunika og kappe er ferdig, men det er visse uenigheter om materiale i hjelmen. Hermes selv holder en knapp på aluminiumsfolie, mens mor som kjenner forholdene bak scenen har begått en praktisk og barnevennlig nødløsning i gullfarget vadmel. Problemet akkurat nå er at dette ikke har tenkt å tørke med det første, og hjelmen mangler fremdeles vinger. Gjesp...

Vår?

Her sitter man stille og fredelig og syr bunad og håper på en mild og snill 17mai uten altfor mye ull-undertøy. Det er kaffe på kanna og musikk i radioen og livet er absolutt verdt å leve.
Samtidig var livet slett ikke så verst forrige mandag heller, for i København var det ikke håp om vår. Neida, der var det vår der. Heldige danskene! Og så har de så fine småbutikker, med garn og stoff og barnebøker fra syttitallet, så man kan bare gå og gå og se på sånne lekkerier som på bildet over, eller på bildet under.





Sukk hjerte..I neste liv vil fruen jobbe med garn.

Laikas helg i bilder

Det er helt ok å ligge i sofaen og krafse på fruens gamle Rørospledd, så lenge man holder seg unna det som skal bli en jakke til Q. Man kan gjøre seg riktig lekker og håpe på å blbi klødd på magen, foret litt eller bare få sitte på fanget.

Det er også helt ok å kjøre bil, og å hjelpe Høvdingen med å ha oversikt over møtende trafikk, fugler, hunder, katter, mennesker og livet generelt. Ekstra bra er det selvsagt når man plasserer seg slik som på bildet, og blir helt uunnværlig siden ingen andre har utsyn på bilens venstreside.

ps

Sofa er bare lov når hun ligger på pleddet, så hun blir gretten når en av oss sitter der. Og vi omplasserte henne raskt til baksetet i bilen.

Forplantningslære fra syttitallet

For en tid tilbake mimret fruen om barnehagelivet, og nevnte i den forbindelse en bok om forplantningslære. I fruens hode var dette en svensk bok, men forrige ukes tur til København ryddet opp i den misforståelsen. Boken er dansk og ble utgitt i 1971. Her er det ingen tvil om hvordan man lager barn . Det er brukt et meget direkte språk og tegningene må sies å være særdeles informative. Det holdt lenge å blafre gjennom boken og ta bilde av den - her er det ord vi ikke har lyst til å la barna bruke til daglig. Ja, da fruen refererte til bokverket i en telefon til sin mor ble det brått stille i andre enden og mor kunne deretter fastslå at dette aldri ville kommet innenfor dørene hos familien.
Vi sier - hurra for den barnehageansatte i barndommens dal som ble utdannet i Danmark. Vi takker for interessante lesestunder og for å sitere boken: Det var sgu dejligt...

Pakke til tur, del to

Vi har nå kommet fram til enda en klassisk historie fra oppveksten i barndommens dal. Fruen var i flere år ukul speider, og har mange gode minner og forslitte historier fra denne epoken.
Dagens historie er om en annen jente, som kom flyttende, begynte i speideren og ble med på helgevandring mellom breer og fjell. Før avreise ble vi velsignet med huskeliste og visste hva vi skulle ha med. Det må her tilføyes at barndommens dal er i den nynorske delen av landet.
På lista stod blant annet fløyte - som er en kjekk ting å ha hvis man går seg bort i tåkehavet. Vårt nye medlem led seg gjennom steinete daler og bratte motbakker, men søndag klarte hun ikke holde seg lenger. Da spurte hun hvorfor i svarte hun måtte gå og dra på enna her fløytputten?
Siden dere kanskje ikke er fra barndommens dal må det her sies at fløytputt er det samme som fløtebeger...

Pakke til tur

Fruen pakker tursekk for Woody som skal på speidertur og sove i lavvo. Huskeliste er printet ut, og følges, om ikke slavisk, så ihvertfall sånn noenlunde.
De skal ha med: brødmat, varm drikke, middag til bål, bestikk, kopp, skål, ekstra sett med ullvotter, ullsokker, ullundertøy, fotposer, undertøy, lommelykt, dorull, aviser til skotørk, speiderskjerf, sovepose, liggeunderlag, kniv, snøbørste, ullskjerf, godteri. Dette i tillegg til alt de skal ha på, i kronologisk rekkefølge ( dere skal få slippe detaljer, men det er mange, mange lag)
Fruen skulle ønske at det står på lista hvor langt de skal gå.
Fruen vil også gjerne vite hvor mye tid lederne har satt av til spising, med tanke på at det er fremmøte kl 19 i kveld og henting kl 10 i morgen. Innenfor denne tiden skal de gå fram og tilbake, pakke ut, spise middag og godteri, sove, våkne, spise, pakke sammen og komme tilbake til oppsamlingstedet.
Med tanke på egen speidererfaring holder ikke tidsskjemaet - fruen regner med å gi Laika tørre brødskiver med salami til middag i morgen. Mest sannsynlig kommer skivene tilbake, mens pølser og godteri blir spist.
Men hallo - middag? Kunne de ikke bare skrevet pølser?
Fruen mistenker at listen er kopiert fra de eldre speidernes helgetur...
oppdatert:
Han kom hjem med to brødskiver og to pølser, og hadde spist godteri og en pølse. Dette kombinert med lite søvn medførte en ganske ilter gutt utpå dagen. Men moro hadde det vært!

Lest siden sist

Leselisten er sørgelig lite oppdatert, og det må man gjøre noe med. Joda, fruen leser stort sett hver kveld. Men man kan jo glemme å oppsummere?

Vi begynner på toppen:

Arto Paasilinna: Kollektivt selvmord

To deprimerte finner som via et skjebnens lykketreff vil ta livet av seg i samme låve inviterer til allmøte om selvmord. Det utarter på velkjent paasilinsk vis, og gjengen skaffer luksusbuss og starter jakten på det ultimate sted å begå - kollektivt selvmord.

Hva synes vi: Fruen er stor fan av Paaslinna, men synes ikke denne var helt på topp. takke meg til De hengte revenes skog sier vi, og er enige om å aldri, aldri dra på telttur i finske skoger.

Astrid Lindgren: Lotta fra bråkmakergata

trenger vel ingen nærmere presentasjon. Hvis du ikke kjenner Lotta, Jonas og Mia Maria har du stygge hull i litteraturkunnskapen - så løp og kjøp!

Denne dukker opp med jevne mellomrom. Fruen ble lest for som barn, og synes dette er en fantastisk avslutning på dagen. Og hvis de krangler kan man jo lese mens de spiser kveldsmat...

Torkil Damhaug: Døden ved vann

Fordelen ved å være medlem av en bokklubb er at du blir oppdatert på nye bøker. Minuset er at dette stort sett er krim, og at man stort sett glemmer å avbestille.

Fruen liker ikke krim, og syntes derfr ikke all verdens om denne boka. Blod, sorg og elendighet, og så litt vold, sex og elendighet. Man er definitivt ikke i målgruppen. Så hvis du liker krim - les selv eller finn en seriøs anmelder som liker krim.

Hanne Richardt Beck: Om så det gjelder

Kommer inn under samme kategori som boka over - litt mindre krim men ganske traurig likevel.

Caroline Weber: Queen of Fashion - what Marie Antoinette wore to the revolution

Yes! Dette liker vi. En vettug og faglig gjennomgang av livet til Frankrikes siste dronning, henens ekstreme kjøpelyst og evnen til å uttrykke seg gjennom påkledning og frisyrer. Boka kunne sikkert hatt færre fotnoter , siden fruen mister tråden og engasjementet når det er 120 fotnoter i snitt pr. kapittel. God bok om en spennende dame med en fryktelig skjebne. Og forresten - hun sa aldri: Kan de ikke spise kake?

Mikal Gilmore: Shot in the heart - one family's history in murder

Denne leses om igjen - sist var fruen gravid med eldstemann. Dårlig kombinasjon!

Rystende ærlig fortelling om forfatterens egen familie, hvor fortielse, vold og hat var dagligdags. Den eldste broren ble dømt til døden, og forlangte selv å bli henrettet , noe som skapte et vanvittig oppstyr i USA. Ikke hyggelig lesning, men spennende fordi man får et innblikk i en familie som var mer dysfunskjonell enn noen Ricki Lake kunne hatt som gjester. Og så er det en bok som ihvertfall minner fruen på hvor viktig det er å like sine barn, snakke med dem og gi dem en følelse av tilhørighet.

Fra barnemunn

Vi gikk til skolen i dag, og forserte imponerende mengder hestebæsj langs veien. Det minte fruen på et av Woodys strålende utsagn fra tidlig barndom.
Vi snakket om en nabo, venninne av fruen og mamma til en av Ws bestevenner.
Samtalen gikk slik:
W: Anne er snill.
F: Ja, Anne er kjempesnill.
W: Hun er egentlig en blomst.
F: Det var pent sagt. Er mamma også en blomst?
W med lurt smil: Nei mamma. Du er en hestepære.

Vi leste ikke Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans den kvelden. Ikke kvelden etter heller.

Kaffe og Kaffe

Fruen er tilbake etter en oppkvikkende tur til København. Vi har strikket, kjøpt garn, drukket vin, snakket om livet & sånn og hatt det sykt bra ( som Q sier).
Det kommer nærmere rapport fra garnbutikkene og fangsten derfra, men fruen vil gjerne si noe om selve båtturen:
- Man kan faktisk ha det riktig hyggelig, og glede seg over livet selv om man strikker på danskebåten.
- Det er ingen menneskerett å låne ukjente menneskers strikketøy
Det må også sies at vi ikke strikket hele tiden ombord. Vi fikk shoppet litt, og nytt underholdningen i danseavdelingen. Fruen er en ikkedansende kikker, og lurer på følgende:
Hvorfor danser menn i en viss alder konsekvent med baken stikkende ut ? Har de hatt en danselærer som knipset dem på hoftene hvis de kom uærbødig tett på ungpikene eller skyldes det alder & uforståelig tyngdekraft?