still crazy after all these years

Dagens jubilant

Lille ville fyller ti år og begynner å bli en voksen dame.

Dagen markeres med kjøttkake, gummipipeleke og umåtelige mengder kos

Hun var så liten da vi fikk henne...bitteliten og veldig stille. Og så - poff, tok det av og som en liten tornado sveipet hun inn over oss. Hun gnagde på lister, sko, votter, halsbånd og bånd. Hun utviste enorm spenst og en unik evne til å komme til absolutt over alt og fremstod som fullstendig umettelig.

Det var dager hvor jeg seriøst lurte på hvordan vi skulle takle denne kruttønna og hva vi hadde begitt oss ut på. Vedkommende som fortalte oss om en Jack Russell han kjente som stort sett bare sov foran peisen ble vurdert som løgnaktig ettersom vi aldri hadde sett Laika ligge annet enn til høyst nødvendig lading.

Men pluselig oppdaget vi at det gikk an å bytte listene i gangen uten at de nye ble frynsete i kantene. Alle sko stod urørt og vi hadde ikke kjøpt nytt bånd på flere uker. Hun hadde rett og slett blitt voksen ( eller tenåring) og innimellom hørte hun til og med etter når vi sa navnet hennes også.

Og nå, nå er det bare glede. Ja, nesten da, for det er fremdels mye vilje. 

Ikke like klar i blikket og ikke like kjapp ut av startgropa, men fremdeles en ukuelig optimist.

PS.

Det et stas med hundebursdag, men ti år er ikke så mye å hoppe i taket for.

At noen har vært gift i femtien år derimot, det er verdt et hallingkast, hipphipphurra,  

#relationshipsgoals og masse fine emneknagger. Men jeg får nøye meg med å takke for at jeg har fått vokse opp med foreldre som er glade i hverandre og som fremdeles har det godt sammen. Det er skikkelig stas og innmari godt jobba og slettes ingen selvfølge nå til dags.

Heldige er de og heldige er vi.

Hurra