Om å angripe og begripe et broderi

Hvor begynner du, når du starter opp et nytt broderi?

Jo, da begynner jeg med å legge broderiet foran meg, med farger og plansje. Så tar jeg meg en kopp kaffe og ser an saken. Jeg vet ikke om jeg skal definere broderiene som en dårlig betalt jobb eller en betalt hobby, men det ligger vel og vaker et sted i midten. Uansett er jeg avhengig av, eller intereresert i, å jobbe effektivt. Derfor kan jeg ikke pusle ferdig et og et motiv, men må tenke over hvordan jeg jobber mest rasjonelt.

Broderiene her er fra et forkle til Ørskogbunaden fra Sunnmøre. Den har jeg brodert fire stykker av de siste årene, så jeg begynne rå få en viss rutine. I tillegg til forkleet er det broderi på livet, for- og bakstykke, løslomma og forklelinningen. Det er mest jobb på forkleet så jeg begynner med det.

  

   

Jeg liker å jobbe meg ferdig med en og en farge, og heller spre arbeidet utover flere motiv. 

Noen ganger tar jeg alt det gule, alt det oransje og alt det grønne før jeg begynner på de røde og rosa nyansene.

 Før broderte jeg kryssestingene rundt og hovedborden nede først, men nå har jeg begynt å ta de små motivene på midten av forkleet først. Dette er fordi jeg synes de er kjedeligst og fordi jeg alltdi blir overrasket over hvor lang tid de tar. Dette er en gedigen nedtur hvis jeg tror jeg er nesten ferdig, men når jeg broderer disse først går resten av arbeidet som en lek.

Gullbroderiene tar jeg alltid til slutt. Noen ganger må jeg presse broderiene for å få ut skrukker, og da vil jeg helst gjøre det før gulltrådene er på plass. Den vandrende skrekkhistorien om en dame som smeltet alle gulltråder godt og grundig inn i livstoffet sitter godt plassert i bakhodet...

 

Disse materialpakkene har jevn og fin påtegning som er lett å følge. Hvis jeg derimot blir utsatt for dårlig påtegning begynner jeg med et felt hvor det er lett å se motivet. da er det lettere å få stingene inn i fingrene ( ikke bokstavelig talt altså) uten at du samtidig må spekulere i hva som er hva og hvor bladene begynner og slutter.

Og hvis plansjen viser det venstre forstykket broderer jeg det venstre først. Forstykker er veldig ofte speilvendt og da synes jeg det er enklest å forholde meg til en påtegning som er lik plansjen.

Og ja, selvsagt; egentlig begynner jeg alltid med å gni meg i hendene og tenke at dette blir morsomt!

Men husk dette - ha en plan. Alltid, alltid ha en plan.