Hva er
en bunad?
Det nærmer
seg 17.mai og de som tenker at det kunne være fint å feire nasjonaldagen i ny
nasjonaldrakt må nok innse at det toget er gått.
Eller,
nei forresten, det stemmer ikke helt. Det finnes nemlig forhandlere som
gledesstrålende kan skaffe deg en flunkende ny og tilpasset bunad på en
halvtime. Altså, du kan bestille bunad, gå og drikke kaffe og gå inn i butikken
igjen og hente bunaden din. Omtrent like lettvint som å kjøpe en olabukse og
atskillig mindre krevende enn å kjøpe ny mobiltelefon.
Så kan
man jo spørre seg selv hva forskjellen er? Vil noen se om du har en
kjipp-kjapp-kinabunad eller en norskmontert bunad som er tilvirket i Norge? Er
det noen forskjell, bortsett fra prisen?
Og
apropos prisen; hvorfor tilpasser ikke norske bunadstilvirkere sine priser slik
at de er konkurransedyktige?
La oss først se litt på hva en bunad egentlig
er
Er det et antrekk med klær, sko og smykker
eller et det noe mer, en symbolverdi?
Bunadene
vi bruker i Norge i dag er sjelden rene kopier av klær nordmenn gikk med i
det vi kaller gamle dager. Hvis du ser en forsamling bunadkledde nordmenn vil
noen ha nøyaktig de samme klærne som besteforeldrene gikk med, mens noen vil ha
nitidig utførte kopier av det tippoldeforeldrene gikk med. Men det store flertall
vil antagelig gå i bunader som er utarbeidet etter unionsoppløsningen i 1905 og
som er et resultat av en bølge av begeistring over å være norske. Denne siste
gruppen vet det kanskje ikke, men bak disse bunadene står det enkeltpersoner
eller grupper (husflidslag, bygdekvinnelag, leikarringer eller andre ildsjeler)
som har utarbeidet en drakt basert på for eksempel en fin brodert lue, en
vakker rosemalt dør, et fint stoff eller et hestedekken.
Altså,
det finnes veldig mange ulike opphav for det vi i dag kaller bunad og det kan
være vanskelig å finne en fellesnevner. Den eneste fellesnevneren er kanskje at
de er norske, at de har en nasjonal betydning.
Hvis vi
ser grundig på de to første gruppene vil vi antagelig se spor av utenlandsk
inspirasjon. Vi vil finne silke, kanskje fløyel, importerte ullstoff og mønster
som leder tankene til andre europeiske land. Dette er naturlig ettersom Norge
er et land i Europa og har hatt jevnlig kontakt med andre europeiske land. I
tillegg har vi vært en sjøfartsnasjon og mange sjømenn kom hjem med silke og
andre kostbare stoff. Men vi ser også at det som ble brakt med hjem ble
tilpasset lokale forhold.
Av dette
kan vi fastslå at nordmenn lot seg inspirere av utlandet.
Er en bunad en bunad uansett hvem som syr og
hvor den blir sydd?
Et siste
blikk på gruppen vil fortelle oss at en stor del av bunadene er produsert av
kvinner i familien. Ja, selvsagt enkelte menn også, men tekstile håndverk har
primært vært kvinnearbeid så vi forholder oss til det nå. Mest sannsynlig vil de
som har hjemmeproduserte bunader kunne fortelle hvem som har brodert og montert
de ulike plaggdelene og dette vil bli formidlet med stolthet.
Av de som
har kjøpt bunadene sine vil noen ha handlet på lokale systuer og hos offisielle
forhandlere. Med det menes de firmaene som har rettigheter til en eller flere
bunader fordi de enten har utarbeidet den bestemte bunaden eller fordi de har
kjøpt eller leier forhandlerstatus av en nemnd som forvalter og kvalitetssikrer
den bestemte bunaden.
Mange av
disse bunadbrukerne vil også ha en relativ bevisst ide om hvem og hvor bunaden
har blitt til. De har ikke sett den bli brodert, men de har vært på en eller
flere prøvinger underveis og har et visst eierskap til prosessen som ligger
bak.
Så har vi
den siste gruppa. Her finner vi kjøpebunader som er kjøpt i butikker med lavere
priser og kortere leveringstid. Disse bunadene er stort sett alltid brodert i
utlandet, og deler av monteringen foregår også i andre land enn Norge. Her får
du tilsynelatende det samme produktet som hos de andre gruppene, men er det det
samme?
Vil ikke
litt av vitsen med å bruke en bunad for å vise tilhørighet til et land bli
borte om denne bunaden er produsert i et helt annet land?
La bunaden være norsk
Hvis vi
velger å se på bunadene som en samling klesplagg uten annen verdi enn den rent
materielle kan den sys hvor som helst. Da kan vi sidestille den med en suvenir
som er norsk fordi det står Norge stemplet på forsiden. En dyr suvenir, men
like fullt en suvenir lik de vi kjøper når vi er på ferie i inn- og utland.
Hvis vi derimot ønsker å bruke bunaden slik den opprinnelig ble brukt, som en
markering av det norske bør vi kanskje tenke to ganger. For bunaden er ikke
bare stoff, garn og sølv. Det er også historien om nasjonalfølelse, viljen til
å skape noe vakkert av hjemmevevd og hjemmespunnet (noen ganger i kombinasjon
med utenlandske stoff andre ganger alene), håndverk og kulturarv. Tradisjoner som
selv ikke de blankeste sølvpenger kan kjøpe.
Det er
ikke vanskelig å rasere en tradisjon eller viske ut kunnskap. Atskillig
vanskeligere er det å bygge opp igjen kunnskap og tradisjoner. Vær derfor en
bevisst forbruker, nå og senere, og tenk over hvordan du vil skaffe bunad til
dine barnebarn. Skal den komme via en containerhavn sydd etter et målskjema
lastet ned fra nettet eller vil du følge produksjonen lokalt og dermed bidra
til at fremtidige bunader både kan sys og tilpasses i nærheten av ditt eget hjemsted?
Bevar
bunadene som et norsk produkt, spør hvem som syr bunaden din, tenk med
takknemlighet på formødrene som har vevd, brodert og sydd og sett pris på deres
kunnskap ved å hedre kulturarven og handle norsk.
Jeg mener at bunad har med identitet å gjøre.For meg er det utenkelig å ha en annen bunad enn den som representerer området jeg har vokst opp i, selv om det skal lite til for å finne en som er mer spennende. Jeg har brodert selv, og skulle ønske at jeg hadde tatt meg litt bedre tid.
SvarSlettJeg forstår det er fristende med kina-bunad. En kollega kjøpte slike til datterens konfirmasjon, til konfirmanten og seg selv. De var så stolte og flotte og glade. Og for henne var det et godt alternativ, ellers hadde hun ikke hatt råd. Jeg kan forstå det, det betyr ikke at jeg ville gjort det selv.
SvarSlettJeg er stolt av bunaden min, som representerer min slektsopprinnelse.