Hva gjør en bunad?

Hva  er en bunad?

Det nærmer seg 17.mai og de som tenker at det kunne være fint å feire nasjonaldagen i ny nasjonaldrakt må nok innse at det toget er gått.

Eller, nei forresten, det stemmer ikke helt. Det finnes nemlig forhandlere som gledesstrålende kan skaffe deg en flunkende ny og tilpasset bunad på en halvtime. Altså, du kan bestille bunad, gå og drikke kaffe og gå inn i butikken igjen og hente bunaden din. Omtrent like lettvint som å kjøpe en olabukse og atskillig mindre krevende enn å kjøpe ny mobiltelefon.

Så kan man jo spørre seg selv hva forskjellen er? Vil noen se om du har en kjipp-kjapp-kinabunad eller en norskmontert bunad som er tilvirket i Norge? Er det noen forskjell, bortsett fra prisen?

Og apropos prisen; hvorfor tilpasser ikke norske bunadstilvirkere sine priser slik at de er konkurransedyktige?

La oss først se litt på hva en bunad egentlig er

 Er det et antrekk med klær, sko og smykker eller et det noe mer, en symbolverdi?

Bunadene vi bruker i Norge i dag er sjelden rene kopier av klær nordmenn gikk med i det vi kaller gamle dager. Hvis du ser en forsamling bunadkledde nordmenn vil noen ha nøyaktig de samme klærne som besteforeldrene gikk med, mens noen vil ha nitidig utførte kopier av det tippoldeforeldrene gikk med. Men det store flertall vil antagelig gå i bunader som er utarbeidet etter unionsoppløsningen i 1905 og som er et resultat av en bølge av begeistring over å være norske. Denne siste gruppen vet det kanskje ikke, men bak disse bunadene står det enkeltpersoner eller grupper (husflidslag, bygdekvinnelag, leikarringer eller andre ildsjeler) som har utarbeidet en drakt basert på for eksempel en fin brodert lue, en vakker rosemalt dør, et fint stoff eller et hestedekken. 

Altså, det finnes veldig mange ulike opphav for det vi i dag kaller bunad og det kan være vanskelig å finne en fellesnevner. Den eneste fellesnevneren er kanskje at de er norske, at de har en nasjonal betydning.

Hvis vi ser grundig på de to første gruppene vil vi antagelig se spor av utenlandsk inspirasjon. Vi vil finne silke, kanskje fløyel, importerte ullstoff og mønster som leder tankene til andre europeiske land. Dette er naturlig ettersom Norge er et land i Europa og har hatt jevnlig kontakt med andre europeiske land. I tillegg har vi vært en sjøfartsnasjon og mange sjømenn kom hjem med silke og andre kostbare stoff. Men vi ser også at det som ble brakt med hjem ble tilpasset lokale forhold.

Av dette kan vi fastslå at nordmenn lot seg inspirere av utlandet.

Er en bunad en bunad uansett hvem som syr og hvor den blir sydd?

Et siste blikk på gruppen vil fortelle oss at en stor del av bunadene er produsert av kvinner i familien. Ja, selvsagt enkelte menn også, men tekstile håndverk har primært vært kvinnearbeid så vi forholder oss til det nå. Mest sannsynlig vil de som har hjemmeproduserte bunader kunne fortelle hvem som har brodert og montert de ulike plaggdelene og dette vil bli formidlet med stolthet.

Av de som har kjøpt bunadene sine vil noen ha handlet på lokale systuer og hos offisielle forhandlere. Med det menes de firmaene som har rettigheter til en eller flere bunader fordi de enten har utarbeidet den bestemte bunaden eller fordi de har kjøpt eller leier forhandlerstatus av en nemnd som forvalter og kvalitetssikrer den bestemte bunaden.

Mange av disse bunadbrukerne vil også ha en relativ bevisst ide om hvem og hvor bunaden har blitt til. De har ikke sett den bli brodert, men de har vært på en eller flere prøvinger underveis og har et visst eierskap til prosessen som ligger bak.

Så har vi den siste gruppa. Her finner vi kjøpebunader som er kjøpt i butikker med lavere priser og kortere leveringstid. Disse bunadene er stort sett alltid brodert i utlandet, og deler av monteringen foregår også i andre land enn Norge. Her får du tilsynelatende det samme produktet som hos de andre gruppene, men er det det samme?

Vil ikke litt av vitsen med å bruke en bunad for å vise tilhørighet til et land bli borte om denne bunaden er produsert i et helt annet land?

La bunaden være norsk

Hvis vi velger å se på bunadene som en samling klesplagg uten annen verdi enn den rent materielle kan den sys hvor som helst. Da kan vi sidestille den med en suvenir som er norsk fordi det står Norge stemplet på forsiden. En dyr suvenir, men like fullt en suvenir lik de vi kjøper når vi er på ferie i inn- og utland. Hvis vi derimot ønsker å bruke bunaden slik den opprinnelig ble brukt, som en markering av det norske bør vi kanskje tenke to ganger. For bunaden er ikke bare stoff, garn og sølv. Det er også historien om nasjonalfølelse, viljen til å skape noe vakkert av hjemmevevd og hjemmespunnet (noen ganger i kombinasjon med utenlandske stoff andre ganger alene), håndverk og kulturarv. Tradisjoner som selv ikke de blankeste sølvpenger kan kjøpe.

Det er ikke vanskelig å rasere en tradisjon eller viske ut kunnskap. Atskillig vanskeligere er det å bygge opp igjen kunnskap og tradisjoner. Vær derfor en bevisst forbruker, nå og senere, og tenk over hvordan du vil skaffe bunad til dine barnebarn. Skal den komme via en containerhavn sydd etter et målskjema lastet ned fra nettet eller vil du følge produksjonen lokalt og dermed bidra til at fremtidige bunader både kan sys og tilpasses i nærheten av ditt eget hjemsted?

Bevar bunadene som et norsk produkt, spør hvem som syr bunaden din, tenk med takknemlighet på formødrene som har vevd, brodert og sydd og sett pris på deres kunnskap ved å hedre kulturarven og handle norsk.