Kardinalen, synderen og de seks konene

Husker dere den tiden da vi bare hadde en tv-kanal og det ble sendt et engelsk kostymedrama hver formiddag i romjula? Aller best husker jeg en serie som handlet enten om Henrik og konene eller om kone nummer to, Anne Boleyn. Helt siden det, og sikkert grunnet alle mytene, påstandene og den usannsynlig usympatiske kongen, har Tudortiden fascinert meg.
Jeg liker historie og om jeg ikke hadde insistert på å bli bunadtilvirker er det ikke utenkelig at jeg ville studert litteratur eller historie. Så nå, en uke midt i smørøyet...det har blitt kvitret og knipset, jeg har tenkt på de som har levd der, sporene de har etterlatt seg, stormannsgalskapen de har bidratt til eller vært vitner til. Livene som har blitt levd i og rundt Hampton Court.

 

Hotellet lå like ved en sideport til parken, og den eldste delen var fra 1709. Det var en ordentlig pub i første etasje, med mat, lokalt øl og to størrelser på vinglassene. I think you need a big one today, honey,  sa bartenderen som kunne vært barnet mitt, da jeg kom vaklenede inn den ene kvelden butikkene var langåpne og jeg hadde vært på shopping. Fyr på peisen, levende lys, null storskjerm - hva mer kan man be om? Jo, godt nok lys til å lese mens man spiser, ettersom det ikke alltid er like stas å sitte mutters alene og spise. Og lys var det, så jeg kom godt i gang med boka mi.
Det var et ganske lite hotell, med ni rom. Seks oppkalt etter konene, et etter Henrik selv, et etter kardinal Wolsey som bygde Hampton Court og det siste het The Tudor Rose. Jeg fikk Katherine Howard, kone nummer fem. Hun som var så opptatt av å gjøre alt ordentlig at hun kvelden før hun skulle halshugges fikk blokka brakt inn i cellen sin i Tower for å øve seg.



Deler av lørdagen ble brukt på Victoria&Albert Museum i London. Ikke bare fordi kafeen er hyggelig og museumsbutikken overveldende, men også fordi de har gode temautstillinger om sånn jeg liker å se og fordi de også har mye fint i de faste utstillingene. Klær, håndarbeid, smykker - ja takk.

Og i en sal - de fire englene som kardinal Wolsey hadde bestilt mens han ennå var en av favorittene ved hoffet og planla ettermælet sitt...Altså før han mistet huset, livet, det fancy gravstedet og sikkert en del annet også. Nå skal englene restaureres og penger mottas med takk. Jeg måtte jo kjøpe en button , men jeg tror faktisk ikke jeg kommer til å bruke den så veldig mye.