i en italiensk garnbutikk

  

Før vi reiste bad jeg om tips til gode garnbutikker i Roma. Og det fikk jeg, både her, på epost og på facebook. Så altså - hurra for sosiale medier!

Garnbutikker i Italia er en noe annen opplevelse enn her hjemme hvor garn gjerne serveres hengende på vegg etter fargekart og system og hvor butikkene har navn som hinter om garn, strikking, håndarbeid. I Italia kan du gå du nedover en gate eller runde et hjørne og ser et vindu fylt med hekla hatter, stødige strømpebukser og litt ymse håndarbeidsutstyr spredd utover. Isåfall bør du gå inn!


         
 

I en italiensk garnbutikk, som for øvrig også selger andre hvitevarer av typen bysteholdere, solide strømpebukser, sysaker og andre litt diffuse saker, vil du veldig ofte møte en eldre kvinne med tynne legger og praktisk forklekjole. Hun snakker flytende og fornøyd italiensk og tar imot deg med åpne armer og stor entusiasme. Her kan det være lurt å skyte inn noen ord som
cotone, lana, seta slik at hun forstår hva du er ute etter. Hvis ikke vil hun mest sannsynlig, og med overraskende stor kraft geleide deg mot kurvene med syntetisk og særdeles fargesterkt raggegarn og si noe i retning av a la macchina, si, si! Dette kan enten bety at det er perfekt for strikking i bil ( som om jeg hadde turt det i Italia) eller at det kan vaskes i maskin ( noe som sikkert er perfekt for noen). Eller kanskje betyr det noe helt annet... Når du vel og vakkert har fått frigjort deg fra gloregarnet har hun gjort sin plikt og du er fri til å saumfare hyllene. Og det tar tid.

Som jeg nevnte er garnbutikker i Italia litt annerledes enn de norske. I Italia henger svært lite av garnet oppe. Enten ligger det trykket inn i hyller, fremdeles i plaspose som sikkert er kjekt med tanke på partinummer. Eller det ligger i pappesker slik at du må ganske tett innpå og kanskje stå på tå for å se hva som er i eskene.
Og godbitene ligger bakerst, gjerne halvveis bak stativet med mouline broderigarn.

     

Sjekk dørhåndtaket!
Denne butikken ligger i Roma, mellom Campo dei fiori og Corso Vittorio Emanule. Jeg hadde akkurat sagt til Queenie at det skal visst ligge en garnbutikk her et sted, men den gidder vi vel ikke løpe rundt og lete etter?
Og så snudde jeg meg, og der lå den.

 

Så, hva kjøper man?
Mitt tips er å gå løs på pakker og esker, kurver og kriker og kroker. Let, spør, kjenn, lukt og fremfor alt - vær entusiastisk. Slå deg løs med bellissimo, molto bene, bello, ahhhh og andre godord.
Jeg kjøpte litt her og litt der, noen bunter blankt viskosegarn som kan brukes som innslag i noe, tykk rosa tråd til håndsøm, noen bunter garn som rett og slett bare var fine og sikkert nok til et lite sjal og et aldeles praktfullt hvitt garn, merino&silke, som er aldeles ypperlig for fnugglett kniplingstrikk bare jeg får nøstet opp saligheten.

PS.
Jeg tar forbehold om at det finnes garnbutikker med hengende garn og ansatte under seksti år. Jeg har også vært i en garnbutikk i Firenze med en mannlig ansatt, men han virket å være mer glad i å selge generelt enn å selge garn spesielt.