Godt nok

De små trådhoppene kunne sikkert vært unngått. Men de er der. Det er godt nok. 

Og det er ferdig. 

Neste gang kan man kanskje begynne med gullbroderiene...de er det verste på denne bunaden. Stiv tråd som knekker og gnisser mot vintertørre fingertupper. Jaja…noe vil det vel alltid være…

PS. Hver gang jeg broderer med gulltråd tenker jeg på Kristin Lavransdatter som sydde sko til lillesøster Ulvhild og så blir jeg litt blank i øynene og tenker at det kanskje er på tide å lese Kransen på nytt?