tirsdag 19. november 2013

sinna?


Joho du lille Lotta. Du er ikke den eneste som har det slik. 

Merkelig egentlig hvordan en drøm kan ødelegge deler av  dagen…


Noe av det jeg savner ettersom barna vokser opp er gleden i å lese fantastiske barnebøker. Selvsagt kan jeg helt fint lese bøkene om Barna i Bråkmakergata eller  Mamma Mø for meg selv 
Men gjør jeg det? 

Eh, nei. 
Gjør du?

Ikek at jeg savner det akkurat i dag altså. I dag er jeg sinna. Fordi en kunde  ( heldigvis ikke skrekkunden ) plutselig dukket opp i min drøm om min hytte, med ambisjoner om å bli bedre kjent. Og  som om ikke det var nok hadde hun også en hel del innspill om planløsninger, aktiviteter, kaloriinntak og snømåking.

Skrekk og gru. 


8 kommentarer:

  1. Hehe, kjenner meg igjen i det med sinnadrømming. Og nei, jeg leser vel ikke barnebøker for meg selv.. Men! Før jeg fikk barn, og var student, og litt oftere på fest..så brukte jeg gjerne søndagen på sofaen for å se på Emil og Lotta og sånn på NRK. ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg også! Og ungpikeromaner…Dessverre er jentungen helt uinteressert i bøkene om Mette-Marit ( etter min mor), Evi Bøgenes og annen særdeles oppbyggelig lektyre. Så de står i en egen hylle og støver

      Slett
  2. Det hender jeg våkner, sint som fy, på mannen som har oppført seg helt utenfor alle grenser dumt -i min drøm! Det hender jeg ikke klarer skille drøm og virkelighet! Det kan hende at mannen syns jeg retter baker for smed...

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra!

      At det er flere av oss altså…

      Slett
  3. Drømmer kan være mektige og noen av dem gir ikke slipp. Jeg tror det helst er drømmer med budskap som oppfører seg sånn.

    Barnebøker fra ungene gikk i barnehagen blir ikke mye lest, men det hender - av nostalgiske grunner.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig. Og akkurat her var det en kunde av den mer intense sorten, så jeg har vel følt meg relativt invadert av henne. Ikke slik at hun går gjennom kjøkkenskap og blander seg inn, men likevel. Intens dame.
      Vi leser ennå Jul hos GUbben og katten, eller Jul i Bakkebygrenda før jul. Det er det eneste nå.

      Slett
  4. Å, jeg elsker den boken!! Jeg fikk den i gave da jeg var fire år og lærte meg sporenstreks å lese, så jeg kunne lese den om og om igjen hele tiden. Jeg leser fortsatt barnebøker, spesielt Astrid Lindgren sine. Og Roald Dahl, selvfølgelig. Her i huset leste vi høyt helt til barna gikk på ungdomskolen, for det var så koselig. Men ikke Lotta - det ble mer Ringenes herre og denslags etter hvert. Savner det litt, jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg savner det også. Vi leser ikke høyt lenger, men jeg og jentungen leser ofte de samme bøkene og da snakker vi om det vi leser og diskuterer hvordan handlingen går og hva som kan skje i oppfølgeren.
      Jeg lærte også å lese da jeg var fire! Og jeg VAR Lotta, på godt og vondt…Astrid LIndgren var helt unik.

      Slett