Den store helheten

Det er alltid like spennende å åpne en ny materialpakke og se på farger, bånd og stoff.

Eller ikke hver eneste materialpakke altså. Det blir jo etterhvert slik at den sjette nordlandsbunaden ikke er like spennende som den første, og den fjerde Ørskogbunaden kan man brodere litt mer på autopilot enn de to første.  Men hver gang man får en ny modell inn, en bunad man ikke har brodert, eller ikke brodert på flere år. 

Men en erfaring, som gjelder de aller fleste arbeider, har man fått:

Stol på fargene du får!

Fra tiden på Husfliden kan man huske kunder som stod i hva som fortonet seg som timer og plukket og plukket farger, sammenlignet, hang tilbake, tok ned igjen, vurderte og tenkte ( og skapte et vanvittig kaos i broderigarnet). Og man har gjort dette selv også, sett på det man får tildelt og tenkt noe sånn som kjære vakre vene, dette kan de ikke mene?

Dette blir aldri i verden bra? men så gjelder det å holde hodet kaldt og huske at i et broderi ligger ikke alle farger ved siden av hverandre, og det er ikke like meget av hver farge. 

Og slik kan, merkelig nok, de underligste kombinasjoner ende opp som de vakreste fargesymfonier.

Det gjelder bare å bevare troen på at de som en gang laget malen vi i dag har som utgangspunkt faktisk hadde en viss forståelse for samspillet fargene imellom. 

Og jada, det mangler både grønt, gull og litt hvitt...Og en rosa.
Men det kommer ikke på plass i dag. I dag er det nemlig date night.