Kjære nissen

Kjære nissen.

Jeg har vært snill i år.
Jeg har bare bjeffet på hunder, katter, fugler, edderkopper, rådyr, lemen, mus, en hareunge og chihuahuaene til naboen.
Ja, og så naboene, postbilen, søppelbilen, syklister, bilister, mopedister, motorsyklister, kunder og gjester. Og naboens gjester.
Men ikke en eneste baby som sover i vogn. Jeg er faktisk ganske omtenksom.

Jeg har spist alt jeg har fått servert, og mer til. Dessuten setter jeg villig livet på spill og prøvesmaker andres mat. Jeg spiser alt. Unntatt løk og brokkoli. Hvem spiser forresten brokkoli frivillig?

Jeg har vendt jord i alle matmors blomsterbed ( altså begge to).
Jeg har lekt med alle Queenies gamle kosebamser, gitt dem oppmerksomhet og klam kjærlighet.
Jeg har gått på besøk til naboer og til hunder som vi kanskje kan bli kjent med. Altså, hallo? Når de andre bare sitter og drikker kaffe så må noen pleie det sosiale nettverket. Noen må ta kontakt.
Jeg har varmet senger og sofaer, fasongligget puter og bunker med nyvaskede klær. Jeg har rusket opp i ryddige pledd..

Kjære nissen.
Jeg har stått på i hele år. Jeg er en vennlig sjel, en glad hund. Jeg ber ikke om så mye.
Men om du skulle huske på meg med en liten gave;
Vær så snill. Ikke oksemuskel. Kjære, snille nissen, ikke oksemuskel. Vet du hva det egentlig er  eller?

Hilsen Laika

PS. Nå vil jeg ikke virke bortskjemt, for det er jeg slettes ikke altså. Men det der med at jeg blir glad for alt, unntatt oksemuskler, det stemmer ikke helt. For kjære, snille nissen; jeg ønsker meg ikke klær heller, eller sokker eller luer. Hvis det skulle bli så kaldt at noen vurderer å putte på meg klær kan jeg like godt være inne og passe ovnen.