Uvillig elev - villig lærer

Tredve år tilbake i tid;
En håndarbeidssal med rundt femten elever bevæpnet med garn og strikkepinner. Målet var å lage hver sin lapp, og når den andre gruppen også hadde strikket sine lapper skulle det hele syes sammen til en slange.
Slik man husker det satt fjorten elever og strikket som små maskiner, mens den femtende satt svett og fortvilt og masserte stramme masker av magnetiske pinner. At lappen i det hele tatt ble ferdig kan eleven takke læreren for, hun hadde en egen teknikk med å vippe vrange små masker over på neste pinne.
Eleven var sjeleglad når halvåret med håndarbeid var over.

Hopp noen år fremover;
En ungjente prøver å knekke koden på sying av ballongskjørt ved hjelp av sin mors symaskin og et stykke hvitt lakenlerret. Når man endelig har fullført sitt første frivillige prosjekt rakner det i første vask fordi man ikke har forholdt seg til dette med sømmonn. Kanskje burde mor i dette tilfellet nevnt fordelen ved å sy pene sømmer; ikke bare at vrangen blir pen men at holdbarheten øker.

Og hopp fram til nåtiden:
Hun som aldri utmerket seg i håndarbeistimene syr og underviser i søm.
Hva som skjedde? Kanskje var det de voksne som aldri ga opp, som ikke rullet med øynene eller slang spydigheter over skeive sømmer og svette strikkelapper.
Og dette er noe av det Fruen har i bakhodet når hun står foran en klasse, et knippe kursdeltakere eller en skoleklasse som kommer hit på juleverksted. Man kan lære hvis forholdene legges til rette. Ikke ved at den voksne gjør alt, det lærer man ingenting av og føler seg bare håpløs og teit, men ved å få litt hjelp på veien.
Den voksne kan strikke en pinne i ny og ne, tre en nål, slå en knute, klappe en skulder oppmuntrende, sy noen sting. Og ikke minst, man kan være voksen nok til å huske følelsen av å ikke mestre det alle andre mestrer.

Selvsagt hender det man har lyst til å skrike, fortelle en elev at joda, du har lært å sy knapphull, eller vet du hva, symaskina kommer ikke til å ete deg opp når du slår den på.
En elev som får forklart at en ujevn søm blir stygg i vask eller er bortimot umulig å stryke ut skjønner dette bedre enn argumentet med at vrangen skal være like pen som retten. En elev som får vite at sytråd med knute er mer praktisk fordi man da unngår å trekke den ut skjønner at en knute sparer deg for dobbel jobb.
Og en elev som får vite at læreren aldri kravlet seg over en middelmådig G i håndarbeid vil kanskje skjønne at det er håp for de fleste.
At man betalte en klassevenninne for å lage prøvelappene i hekling derimot, det forbigår man i stillhet ettersom prøvelapper faktisk er ganske lurt å lage ( og spare på). Hvis Fruen for eksempel hadde spart på sine ville hun spart seg selv for en del unødige timer ved sybordet denne vinteren...