onsdag 30. november 2011

ei signa stund


Morfar som døde før Fruen ble født pleide hver dag å takke sin kone for god mat ved å gi henne en klem og takke for at hun stelte så godt for familien. Og om det var ekstra god mat på bordet kunne han lene seg tilbake og lykkelig si det var ei signa stund.
 Uttrykket har blitt hengende igjen, men brukes heller i andre sammenhenger enn over søndagsmiddagen. Nå går vi inn i en måned som skal fylles med slike lykkestunder, kos og gode samtaler. Vi tenner lys, drikker kakao og håper sviblene skal oppføre seg som potensielle blomster og ikke ende som inntørkede sjalottløk. Vi snakker om hva vi ønsker oss av gleder og gaver, vi er sammen og vi venter.
Vi vet vel knapt nok hvor godt vi har det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar