hva tjener du?

Hva er en lønnsom jobb? Og hva kan man leve av?
Og hvorfor er det enklere å stille en håndverker med enkeltpersonforetak slike spørsmål, enn f.eks. en advokat, en lærer eller en prosjektleder? Og ikke minst, hvorfor føler man at det er nødvendig å svare...
Kanskje er svaret på sistnevnte at man føler seg som en hjemmeværende kone med hobby som gir lommepenger når dette dukker opp?

Det er klart at om ønsket om stødig månedlig inntekt er den sterkeste drivkraften anbefales ikke jobben som selvstendig sydame, og muligheten for berømmelse, bonuser og sluttpakker er relativt minimal. For i motsetning til en og annen bedriftsleder man har lest om, så får ikke sydamer betalt for de dårlige jobbene de gjør.
Om Fruen skulle tenkt inntjening, inntjening og atter inntjening ville det fort blitt slutt på fruebroderte bunader. Antakelig ville også monteringsjobber blitt avvist. Bytting av glidelås og opplegg av skjortermer ville man ledd høyt og hånlig av og avsluttet telefonhenvendelser med et snøft.
Og så ville man sittet her og sydd bunader inn og ut, og sakte men sikkert kjedet vettet av seg. For sydamer, som andre damer, trenger faglige utfordringer. Og derfor sier man noen ganger ja til jobber der timelønna blir lav ; bare fordi man har lyst.
Bortsett fra glidelåser og ermeopplegg da, det skjønner man i ettertid aldri hvorfor man sa ja til....

Dessuten må jo noen kunnne dette også, og Fruen baserer seg på at det om en 10-15 års tid er så få sydamer igjen at man kan bevege seg opp på samme timepris som enkelte andre håndverkere.