om gjenkjennelse

Uten at man på noen som helst måte er kjendis, så hender det at folk drar kjensel på Fruen. Dette viser seg vanligvis å henge sammen med en tidligere karrière som diskenspringer i et større etablissement i Tigerstaden.
Samme etablissement er forøvrig ikke like høyt elsket av alle kunder, ettersom det er delte meninger om nivået på service og kunnskap ( bortsett fra på Fruen da....)
Derfor har Fruen valgt denne vinklingen når hun presenteter seg i faglige sammenheng;
Jeg er Fru Storlien, og hvis dere synes dere drar kjensel på meg kan det være at dere ved en tidligere anledning har skjelt meg ut i garn- eller bunadavdelingen i Oslo.
Ikke bare er dette en finfin måte å bryte isen på og få samtalen i gang, det er også en finfin måte å avverge senere katastrofer på. Trodde man helt til i går. Da kom nemlig den spontane reaksjon - å herregud, er det deg!
I dag avsluttes kurset. Mange flinke elever har fullført ni moduler innen bunadopplæring, andre like flinke elever har gått deler av modulrekka. I går var det festmiddag med fylkesmann og diverse aktører. I kveld blir det sushi med Høvdingen. Det blir stas!