Om å bruke en samekniv

For noen uker siden kom Queenie hjem og flommet over av nyttig informasjon om samenes ve og vel. I anledning samefolkets dag hadde klassen lært om reindrift, duodji og hva en samekniv kan brukes til.
Nå er jo de søte små forholdsvis vant til både reindrift og knivbruk, og ettersom far i Barndommens dal lager kniver inspirert av duodji hadde nok frøkna solgt seg selv inn som en fremmelig ekspert på feltet. Fruen måtte imidlertid skuffe henne, intet sameblod renner i våre årer selv om det har vært en vanlig oppfatning blant venner og bekjente. ja, det var sågar en oppesen dyreverner som i sin tid mente far hadde rappet jobben fra en same. ( dette var basert på grunntanken at samer=reindrift, og Fuens motspørsmål om hvorvidt det var riktig å importere samer til Barndommens dal fremfor å benytte seg av lokal arbeidskraft falt på steingrunn).
men, altså. Queenie hadde blitt presentert for et prektig eksemplar av en samekniv, med et blad så langt som en arm og like skarp som en stoffsaks. Denne var, i følge vår nybakte spesialist, uhyre velegnet til hugging av reinsdyr.
Høvdingen og Fruen er derfor beroliget; våre høstlige utflukter til landlige slakteseanser er bare barnemat i forhold til hva barn lærer på skolen nå til dags...