Det var en gang en liten frøken som ikke var så all verdens flink til å si r. Dette resulterte i to ting, som forsåvidt hang sammen. Det ene var ukentlige besøk hos logoped, det andre var de ukentlige morsomhetene som ble levert fra kateter og medelever hver gang frøkna skulle til logoped. Logopeden var forøvrig en fløytespillende ung mann med lite hår og smalstripede beige kordfløyelsbukser.
Kombinasjonen av fløytespillende logoped og ukentlige morsomheter om å skulle lære å snakke førte til en gradvis mer innesluttet frøken, som unngikk høytlesing, telefoner og mye annet som innebar det å heve egen stemme.
I voksen alder skjønte frøkna at slike holdninger ikke var noen direkte hjelp i hverdagen, og jobbet derfor en sesong som abonnementselger hos en større avis. Om ikke antall abonnenter sprengte skalalen så tok ihvertfall snakkingen seg opp.
Nå har frøkna blitt en verdig Frue, og selv om det fremdeles sitter en liten isklump i magen hver gang man skal presentere seg i en forsamling, har man kommet så langt at det faktisk er mulig å holde kurs. Det er mulig å ringe fremmede mennesker, og det er mulig å lese høyt.( ihvertfall for egne barn) Alt dette tenkte Fruen på da telefonen ringte i ettermiddag og en stakkåndet telefonselger forgjeves prøvde å bli kvitt noen lodd. Noen ganger er det helt ok å bli eldre...
jeg grøsser, med tanke på det med logopeden.
SvarSlettJeg husker at vi hadde en gutt i klassen som kleiset noe helt voldsomt.
Han gikk også til Logopeden og fikk masse pepper av de andre gutta.
Vi jentene synes bestandig så synd på han.
Vi skjønte ikke helt hva logoped var for noe, men det måtte være heltforferdelig for den lillegutten gikk med bøyd hodet ut av klasserommet hver gang.
Takk og lov for at man blir eldre!!
KJære fru Storlien..jeg er kjempe stolt av deg
SvarSlettKle fra fru Lille
Sterk historie. Jeg burde gått til logoped, men har en teori om at siden jeg var god i skriftlig norsk ble det ikke oppdaget at jeg ikke kunne uttale skj/kj-lydene. Ble faktisk ikke klar over dette selv før jeg var langt oppe i tenåra. Nå for tida er det jo mange ungdommer som heller ikke klarer dette og man spår at disse ulike lydene vil bli en om få år. Jeg er altså litt forut for min tid. :-)
SvarSlettUff, sterk historie. Men du har jo hevet deg langt over den gufne erfaringen med logopeden. Hilsen en som snakker for fort - sier man... ;)
SvarSlettHKH: Jeg begynte å gråte da klasseforstander sa at Woody burde gå til logoped...
SvarSlettFruLille: Du vet, enkelte sjefer er det ok å tørre å snakke tilbake til!
Elisabeth: God teori! Jeg tror min lærer mente jeg var såpass sterk faglig at det bare var moro at det var noe jeg ikke fikk til.
Anita: Den ligger i bakhodet, men der er det så mye rart trykt sammenat den snart er helt vekk. Nå snakker jeg veldig mye, veldig gjerne!