Ny bil

Vi trenger ny bil, sier Høvdingen og lurer på om Fruen har noen preferanser. Og det har man jo; bilen skal være liten, pen å se på og ha manuelt gir. Det skal være plass til to voksne, minst to barn og helst skal det kunne trykkes inn et par kofferter og et hundebur i bagasjerommet. Årsmodell, fabrikant, motorstørrelse og andre finesser overlates til den tidligere bilmekanikeren.

Da vi traff hverandre hadde ikke Fruen sertifikat, og det krevde et liv i landlige omgivelser med dårlig bussforbindelse og et barn å se at dette var noe som ville gjøre hverdagen enklere. Det var samtidig helt klart at det å øvelseskjøre med Høvdingen ikke var noe sjakktrekk for å bevare et lykkelig ekteskap. Det ble en og annen gråtkvalt stillhet mens han som hadde kjørt bil siden ung alder ( veldig ung alder) ristet oppgitt på hodet og desperat prøvde å få Fruen ( og bilen) opp i anstendig marsjfart.

Fruen har nå hatt sertifikat i flere år, hun kjører både korte og lange turer, og fyller bensin. Påfylling av spylevæske, olje og annet vedlikehold får Høvdingen ta seg av - litt skal man da ha igjen for skjortestryking! Så da sensor på oppkjøringen spurte hvordan man reagerer hvis alle varsellamper begynner å blinke, svarte Fruen ærlig og redelig at da ville hun sporenstreks ringe sin mann. Det har hun også gjort noen ganger, og en gang ringte hun og sa noe sånn som; Kjære, clutchen er gåen. Og mirakel over alle mirakler, det stemte!