Om å ha gode mål

Man kommer bokstavelig talt kundene tett på livet når det skal taes mål. Noen er veltrente og fornøyde med seg selv, andre er mer normalt utrustet og holder pusten så lenge som mulig. Enkelte stripper til minimalt undertøy for å ta mål til skjorte ( hals, håndledd, ermlengde og brystvidde). Andre er blygere, og må lokkes ut av en overdimensjonert hettegenser. Konfirmanter må overbevises om at livlinjen på en bunad er omtrent femten cm over bukselinningen, og konfirmantens mor må overbevises om at man tar mål med tanke på mulig ettervekst.
Å ta mål til en kvinnebunad er enkelt, vanligvis er alt nedenfor livet uvesentlig. Når en mann skal måles er det flere hensyn å ta. Det måles indre og ytre benlengde, stussvidde, mål under kneet hvis det er knebukse og i enkelte tilfeller - lårvidde. Når Fruen sirkler rundt offeret med målbånd, penn og målskjema kan hun glede seg over at hun i hvertfall ikke trenger å bekymre seg for hvorvidt mannen har tyngden på venstre eller høyre side. Som en pertentlig sømlærerinde sa for en del år siden: Når man måler en mann, må man være diskret og observant og notere om han legger mot høyre eller venstre. Det kan være påkrevet å øke vidden i det ene forstykket av benklærne slik at unødige buler unngås.
Unødvendig å tilføye at fjorten jenter knakk sammen i henrykt fnising?