Hurra for fagopplæring

 Jeg er for lengst hjemme igjen etter å  ha vært på tur med Gyda. Eller, jeg har i det minste vært hjemom. Det ble to turer til til Trøndelag, og vi fikk med oss både vær og vind for opptil flere måneder. Årsaken til denne utstrakte fartingen er at en bedrift i Trøndelag hadde meldt opp fire ansatte til svenneprøven i bunadtilvirkerfaget, og da ble nemnda fra Viken innkalt. Veldig stas og veldig motiverende med bedrifter som satser på kompetanseheving og sørger for kvalifiserte kandidater. Alt endte godt, alle bestod med glans og hvis jeg noensinne skal være nemnd på de trakter igjen blir det i en solfylt og nedbørsfattig junimåned.

Så svingte jeg innom hjemme et par dager før avreise igjen. Denne uka har jeg vært gjestelærer på VG2 søm og tekstilforming på Hjerleid videregående skole på Dovre. Her har motiverte elever blitt introdusert for attersting, kjedesting, kryssesting og franske knuter, grunnsøm og kniplingsøm, plattsøm og sjattersøm. Korssting, korssting med perler og korssting på ull, smøyg, aust- og vestmannarenning og utrekksøm. Sistnevnte både enkel  og dobbel. I tillegg har vi hatt påtegning på ull og bomull og snakket om løst og fast og aller mest bunad. Og vet dere - jeg er litt motløs innimellom fordi jeg synes det er så lite satsing på håndverk og kvalitet. Og da er det rene vitamininnsprøytingen å få noen sånne turer. 

Jeg er så heldig som får disse opplevelsene, Jovisst er det litt travelt innimellom, men jeg får møte så mange hyggelige mennesker og ser viktigheten av god opplæring. Hmmm, jeg må nok benytte meg av inspirasjonen og skrive mye mer om dette veldig snart, det nærmer seg tross alt tid for å søke skoleretning for noen nye årskull. Men først helg i barndommens dal. 

Og for å avslutte som en ekte blogger -billedbonanza coming up! Eller vær så god - billeddryss:)

på tur med Gyda

Jeg er på besøk i et område av landet som også har besøk av Gyda. Det har ført til at jeg sjekker yr.no og diverse nettaviser minst annenhver time. Og når jeg ikke sjekker yr lurer jeg på hva jeg skal gjøre hvis det oppstår flom, jordras, snøskred eller rett og slett - stengte veier og omkjøringer. I dag leste jeg om noen som kjørt rett ut i dypt overvann på veien og måtte svømme i land.  Og vips fikk jeg et uskjønt bilde på netthinna av at jeg kaver rundt i fjorden med hanken til håndveska mellom tennene og ser ut som en halvdruknet buhund. 

Dette kombinert med at leiebilen viste seg å være en sjuseters caddy og ikke den forhåndsbestilte  lille bilen har ført til at jeg gleder meg veldig til å reise hjem i morgen. Og dermed dukket det opp to nye muligheter for bekymring: Hvordan blir flyturen og hvordan blir været neste uke når jeg skal oppover igjen?

Men aller mest ergrer det meg at jeg engster meg noe så over stokk og stein for så mye som jeg egentlig ikke får gjort noe med? 

og dagene går

Far døde før jul, 95 år gammel. 

I sommerferien i fjor gikk jeg fjelltur etter fjelltur. Jeg gikk der reinen hadde sommerbeite, til den gamle kalvmerkingsplassen, der vi gikk på multetur og de turene som var så uendelig lange i barndommen. Jeg gikk og gikk og tenkte på far som hadde gått alle disse stedene, krysset bekker, kikla, funnet blomster og sett spor i naturen. Jeg hadde stor glede av å fortelle ham om disse turene. Når jeg steingikk elver med solide fjellsko tenkte jeg på hvordan han fløy i fjellet med sekstitallets fottøy og når jeg dro på meg en lett regnjakke tenkte jeg på hvordan fjelltøyet har forandret seg. Jeg tenkte på hvor  lett det var å sende en sms nå eller å ta bilder av det jeg oppplevde, uavhengig av om telefonledningen hadde blåst ned eller om filmen skulle sendes til fremkalling. 

Men aller mest tenkte jeg på at han som har gått alle disse stiene og stedene og gitt meg disse minnene, han skulle ikke se disse fjellene igjen. Og det eneste jeg kunne gjøre var å gå der, tenke på ham og fortelle om det når jeg besøkte ham. 

Ikke bare er jeg heldig som har hatt far til stede i livet mitt til jeg ble opp i femtiårene, men jeg er også heldig som har vært klar over hvor heldig jeg er. Da han døde visste vi begge hva vi har betydd for hverandre og selv om jeg sikkert kunne sagt enda oftere hvor glad jeg er i ham og hvor takknemlig jeg er for alt han har betydd for meg og de håpefulle så er det like mye for min egen del. Han visste det. 

Og neste år venter nye fjellturer. 

sy egne klær

 Du syr sikkert alle klærne dine selv, sier noen, og blir sikkert skuffet over at jeg stort sett ikke syr noe som helst til meg selv. Det har jo blitt sånn at jeg syr, eller lærer andre å sy bunad på jobb og da er jeg på mange måter ganske ferdig når arbeidsdagen er over. Jeg er sikkert ikke alene om dette og det aner meg at tannleger ikke sitter og verker etter å grave tannstein etter Dagsrevyen eller at en butikkansatt ikke sorterer egen hermetikk etter dato på fritiden. Det er tross alt godt å gjøre noe annet når du ikke er på jobb, og særlig nå i perioder med mye hjemmekontor er det viktig å ha et skille mellom jobb og fritid.

Men altså, nå er det jo sånn at jeg kan sy. Og i fjor ble det litt mer fritid enn planlagt, så da tenkte jeg at jeg kunne begynne å sy litt igjen. Så i oktober klippet jeg en kjole, i november tegnet jeg på blomster og nå ( januar)  er jeg ferdig med mansjetter og krage...   Nå skal kjolen dekkes med blomster her og der, og så skal alt syes sammen. 

Utgangspunktet er den kjolen på bildet med tre kjoler. Jeg er så heldig å ha ganske mange gamle mønster, og har bestemt at hvis jeg skal fortsette å lagre de jeg har ( og ikke minst kjøpe nye når jeg kommer over noen ) må de brukes. 

Det kan jo bli fint. Men først må det bli ferdig... 

Hei 2022

 

Men altså. dette går jo ikke...

41 innlegg i hele fjor, og et eneste innlegg i desember? Og når det innlegget i tillegg har det noe misvisende navnet Snart er det vår kan jo noen og enhver bli forledet til å tro at bloggen er død. Jeg har vært i tenkeboksen og lurt på om jeg skal fortsette eller ikke, og jeg har vel bestemt meg for å legge ned. Men så har jeg vært en ekstra runde i tenkeboksen og ombestemt meg igjen. 

Så, vi forsøker igjen. Hei hei 2022 -måtte du bli et oppløftende år for bloggen. 

snart er det vår

 

Hurra for en sesong med masse fine kurs og ikke en eneste avlysning. Det har vært travelt, men på en fin måte fordi det er sånn en enorm lettelse over å kunne holde og gå på kurs igjen.

Våren blir også travel, men jeg har lagt inn litt flere frihelger. Eller, frihelg og frihelg - det blir nok et årsmøte eller to i fylkeslag i Norges Husflidslag i løpet av mars ( og hurra for fysiske møter).

Men, jeg legger ofte ut en oversikt over neste kurssesong, og værsågod - her er våren 2022:

Brodering /montering av egen bunad - Asker Husflidslag 

Dagtid 10 - 14,  Oppstart mandag 17.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 36 timer, 9 ganger.

Brodering /montering av egen bunad - Asker Husflidslag 

Kveldstid, 18 - 21  Oppstart mandag 17.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 30 timer, 10 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Eiker Husflidslag

Dagtid 10 - 14,  Oppstart onsdag 19.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 32 timer, 8 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Bjerke Husflidslag

Helgekurs, lørdag og søndag 10 - 16. Tre helger. 2.- 3.april, 23.- 24.april og 7.- 8.mai. 

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.  

Innføring i ullbroderi - Skedsmo Husflidslag

Helgekurs 5.- 6.februar. Lørdag og søndag 10 - 16

Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Horten husflidslag

Helgekurs 19 - 20.februar. Lørdag og søndag 10 - 16

Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Notodden Husflidslag

11.- 12. februar, fredag 18 - 21, lørdag 9 - 15.  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Bærum husflidsforening

Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 16.mars. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Broder din egen bunad - ukeskurs Raulandsakademiet

Ukeskurs, uke 27

På dette kurset  får du individuell opplæring og  kommer godt i gang med din egen bunad. Det å brodere bunad tar tid, og du blir nok ikke ferdig på en uke. Målet er at deltakerne skal ha kommet så pass langt at de kan fullføre prosjektet på egenhånd.

Kurset er i utgangspunktet for brodering av selve bunaden, men du kan også brodere skjorter med plattsøm. 

Broder din egen bunad - Senter for bygdekultur på Hjerleid

Ukeskurs uke 26 

På dette kurset  får du individuell veiledning og  kommer godt i gang med din egen bunad.  Det å brodere bunad tar tid, og du blir nok ikke ferdig på en uke. Målet er at deltakerne skal ha kommet så pass langt at de kan fullføre prosjektet på egenhånd.

Kurset er i utgangspunktet for brodering av selve bunaden, men du kan også brodere skjorter med plattsøm. 

OPPDATERING

Norges Husflidslag har fått ny nettside  og jeg har ikke fått lagt inn lenker til de nye lokallagssidene. Hvis du gjerne vil ha kontakt med et av lagene jeg har lenket til så kan du også søke opp laget på Facebook og sende en henvendelse der. Jeg legger inn lenker etter hvert.

knappejakt

 

For noen år siden, eller kanskje ti, kjøpte jeg en pen, svart kåpe på loppemarked. Ikke nødvendigvis fordi jeg hadde behov for en pen, svart kåpe, men den var fin og jeg syntes den så ensom ut. Så jeg kjøpte den uten å prøve. Den viste seg å være litt for trang for en i huset og litt for vid for en annen, og så gikk det som det ofte går - den ble hengende. Og hengende. 

Og for noen uker siden viste det seg at den nok har vokst litt i skapet, for nå passer den plutselig... Og da, hallo lang lunte, oppdaget jeg at den mangler knapper. Dermed startet knappejakten. For et eller annet sted på systua ligger knappene jeg kjøpte på EBay for "noen år siden", og der måtte det jo være åtte passende kåpeknapper? Jeg lette, støvsugde, saumfarte, fant noen andre fortrengte skatter og om sider dukket knappene opp. Ingen passer.

Nå har jeg i tillegg bestemt meg for at det aller, aller fineste vil være små, svarte possementknapper. jakten pågår...

Men det å bytte knapper er en fin måte å fornye et plagg på. Eller som i en annen kåpe hvor jeg måtte sy i en knapp på nytt - bruk en  kontrastfarge på tråden. Det trenger ikke være svart, svart, svart. Finn en fin knapphullsilke og sy i vei.

Og sånn går no dagan

 

Det er jo sånn at hvis noen skal gå på kurs i helgene så må noen holde kurs i helgene. Og vips endte jeg opp med en god del arbeidshelger på rappen, med noen kurs på dag- og kveldstid i uka i tillegg. 

Nå er størstedelen av høstens kurs vel og vakkert i boks, med noen få unntak, Men, kryss i taket, ingen avlysninger og ingen smitte. Ingen karantene og ingen nærkontakt med corona. 

Jeg har noen blogginnlegg i hodet, men mangler  roen til å få de gjennom tastaturet og ut i den digitale verden. Forhåpentligvis skjer det snart, I tillegg bruker jeg en del av ordene mine på et noe mer langsiktig prosjekt. Jeg  kan jo ikke gi meg med en publisert bok... 

PS. Bildet er fra et dagskurs for gjester fra en polsk delegasjon som jobber med voksenopplæring. Planen var egentlig noe helt annet, men dagen før kurset holdt jeg foredrag og viste bilder og da rykket grunnsøm oppover på lista over teknikker de ville lære.

Nye utfordringer

Jeg har alltid likt å bade, og har de siste årene hatt lyst til å begynne med isbading ( selv om tilsynelatende alle gjør det og det visstnok er trendy). Nå har jeg innsett at man ikke begynner med isbadingen, men rett og slett bare forlenger badesesongen utover høsten. I tillegg har jeg funnet noen som også har mulighet til å bade en ukemorgen og ikke bare en helgemorgen. Nå er vi i gang, og hittil går det fint.

Så får vi se hvor lenge vi holder ut. Forrige uke var planen å  svømme ut til brygga uti vannet, men der hadde en andekoloni tilbragt mye tid og lagt igjen en anselig mengde visittkort så det var bare å snu og svømme tilbake igjen. 

Votter, lue, ullundertøy, og etterpå  - kaffe. Og så er det noe oppmuntrende i det å bevege seg litt utenfor komfortsonen. 

( Og hvis du lurer, så er tanken på å gjøre noe som er trendy nok til å få meg til å skjære tenner. )

Plastic fantastic?

 Det er sjelden jeg hopper opp og ned og takker EU for deres mer eller mindre velformulerte og gjennomtenkte innspill. Men forrige uke kom  nyheten om sertifisering av tekstiler og der ble det  hevdet at polyester er bra og ull er tull. Nå ble jeg selvsagt ikke begeistret over akkurat dette , for ethvert våkent menneske vet vel at ull er bedre enn polyester ( så sant du ikke skal ha en portabel, ikke-nedbrytbar dampbadstue).

Men etter at to våkne norske forskere skrev en flammende kronikk om dette har lokalavis etter lokalavis kastet seg over saken. Og det, dere, det synes jeg er aldeles atrålende. Hvorfor? Jo, rett og slett fordi medias interesse for bunadens nyhetsverdi er sterkt begrenset og vanligvis varer fra midten av april til midten av mai. Nå har vi plutselig fått et helt enormt engasjement og folk flest er rørende enige om at bunad er bra, miljøvennlig og holdbart. 

Derfor takker jeg EU. Ikke fordi de bruker tid på å forske frem de merkeligste innfallsvinkler, men fordi de har gitt oss en heftig påminnelse om hvor bra bunaden er. Og så får vi selvsagt krysse fingrene for at de høye herrer innser at de har bommet bittelitt og kommer opp med en mer miljøvennlig rapport snart.

Lettelse

 Det er så usigelig deilig å være i gang igjen etter en relativt trist vår og jeg håper høsten blir fin, full av kurs og hyggelige mennesker.  Sist helg hadde jeg broderikurs i Oslo. Mandag hadde jeg bunadkurs på dagtid og kveldstid, onsdag hadde jeg bunadkurs på dagtid og nå er jeg klappet og klar for helgekurs i broderi på Hamar. Men jeg kommer sikkert til å sjekke kofferten minst tre gnager i kveld, for jeg er alltid livredd for å glemme noe vesentlig. Materialpakkene for eksempel...

 

Dette skal vi gjennom i løpet av to dager. De to øverste prøvelappene skal vi sy helt ferdig. På den nederste er det lagt inn en del repetisjoner, for hvis du skal bli flink må du øve. Og øve. Og øve. 

Og sånn innimellom kursing har jeg holdt foredrag i et husflidslag og vært prøvenemnd som ble avsluttet med å gratulere en ny bunadtilvirker. Joda, jeg føler at jeg har fått tatt igjen litt av vårens avlysninger allerede!

The Chanel gown

Det skal visst komme en  ny film basert på hendelser i prinsesse Dianas liv. Og selv om jeg personlig synes både hun og etterkommerne bør få fred for spekulasjoner blir blikket lett dratt mot overskriftene. Hun var tross alt et av de store stilikonene i min barndom og en forfriskende avveksling fra syttitallets ganske blondeløse fremtoning.

I dag handler det om kjolen Kirsten Stewart ( tidligere vampyr wanna-be) bruker på plakaten for filmen Spencer . Kjolen er fra motehuset Chanel og det skal visstnok ha tatt 1054 timer å skape kunstverket. Det tviler jeg ikke på, den ser tross alt helt enestående vakker ut. 

Først blir jeg fascinert over at man kan bruke så mye tid på et plagg, men så går tankene over på mitt eget fag. For det tar mange timer å tilvirke en bunad og tenk om vi en gang kunne se en kjendis stråle i bunaden sin og si - denne tok det 671 timer å lage og den er verdt hver time? Hadde ikke det vært en fin vinkling?

Hva tror dere, skal vi prøve på det? Skal vi si at håndverk er viktig, håndverk har en varig verdi og håndverk er noe vi skal være stolte av? Og skal vi ikke snart innse at en arbeidstime med ullbroderi og perler på bringeduk bør være like verdifull som en arbeidstime med silketråd og perler på tyll.

PS. Jeg har ikke bilde av den aktuelle kjolen, så bruker heller bilde av en av skattene i bokhylla. Jeg ble ubeskrivelig glad da storesøster kom hjem fra språkreise med denne og selv om hjertet ikke slår like hardt for Diana lenger vil det alltid være noe spesielt med henne.