Bunad 4.mai - den kreative kunden

Som jeg skrev i går - alle har en mening eller en historie om bunad. Jeg har mange og i dag vil jeg dele en av klassikerne.
I likhet med mange av klassikerne hendte dette mens jeg jobbet på Husfliden. Jeg tror rett og slett mange har atskillig lavere terskel for å gå inn i en butikk og stille infame spørsmål enn å gjøre det samme på en privat systue. Hva folk ringer og spør om er en annen historie... men altså, tilbake til historien. Mens jeg stod og blomstret bak disken kom det en fyr inn og meldte sin interesse for å bestille bunad. Og det skulle ikke være en hvilken som helst bunad. Nei, det skulle være en crossover-bunad, en hyllest til de to dalførene han hadde tilknytning til. Han jublet, jeg trenerte. Han argumenterte for, jeg argumenterte mot. Han kjørte på med nyvinning, nytenkning, spontanitet, jeg kjørte på med bunadfaglige argument. Han syntes sikkert jeg var en humørløs hurpe, jeg syntes han var historieløs.

Til slutt hadde jeg to valg.
-  jeg kunne si min hjertens mening. Det ville sikkert resultert i klage til øverste hold og påfølgende beskjed om å oppføre seg pent bak disken. Del en fristet veldig, ikke del to.
- eller jeg kunne prøve meg på en frekkere løsning.

Så jeg spurte om han fulgte med på engelsk fotball, noe han heldigvis gjorde og fikk kartlagt hvilket lag han holdt med. Og så spurte jeg om han ville likt å gå med trøya fra det laget og shortsen fra et annet. Han så lamslått på meg og mente det ville være helligbrøde.  Jeg slo straks tilbake med at det å kombinere to bunader ville være akkurat det samme som å mikse to fotballdrakter.

Det argumentet kjøpte han i det minste selv om han dessverre ikke kjøpte bunad.

For meg handler bunad om tilhørighet, men det handler også om respekt for tradisjoner. Selv om vi ser tydelige tegn på at draktskikker har vandret fra dal til dal og fjord til fjord er ikke det det samme som at vi kan krysse og kombinere etter eget forgodtbefinnende. Hvis det er motivasjonen synes jeg heller man kan starte på egen hånd og lage et eget design. Jeg har flere ganger blitt spurt om å være med på å sy spesialbunader til kunder som føler seg kreative. Det takker jeg pent nei til og oppmuntrer til å heller forholde seg til en av de omtrent 400 bunadene som allerede finnes.

Bildene av mannsbunad fra Aust-Telemark og bukseseler fra Sunnmøre har ingen sammenheng med historien eller  kundens drømmebunad

Bunad 3.mai - hurra for bunaden

Mange er så opptatt av hva de ikke kan gjøre når de bærer bunad. De engster seg for hva som ikke passer seg, hva som sømmer seg og hvem som kan mene noe om sminke, håndvesker, alkoholinntak, sko og discodans. Til dere vil jeg si; slapp av og senk skuldrene. Dette går fint og jeg har noen gode råd til dere. Men ikke i dag, for i dag synes jeg vi heller skal snakke om alt det fine vi kan gjøre når vi har på oss bunad:

1. Du kan alltid dra i gang en samtale med naboen. Alle har en mening eller en historie om bunad.
2. Du kan slappe av i visshet om at du er  korrekt kledd i mange anledninger hvor det ellers kan være litt vanskelige å knekke kleskoden. Bryllup, gallamiddag, konfirmantjubileum, svennebrevutdeling.
3. Du kan være garantert servering selv om det er aldri så fullt ved bardisken . Selv den mest stressede bartender ser en teskjekjerring med skaut.
4. Du kan gå med det råeste hodeplagget og likevel være helt innafor
5. Du kan ha ullundertøy, knestrømper, hold-in undertøy og brede bh-stropper uten å trenge å engste deg for at noe synes. Bunad er ideelt for frossenpinner samtidig som naturfiber som ull, lin og bomull ventilerer damer med ujevn kroppstemperatur.
6. Du kan se tilbake på bilder fra festlige anledninger uten å gremmes over skiftende trender. Bunad går ikke av moten.
7. Du kan ha på deg masse morsomt tilbehør, store søljer og gilde silketørklær som ikke matcher
8.  Du kan ( med litt hjelp eller flaks eller gromme gener) bruke det antrekket du ble konfirmert i selv etter flere tiår.
9. Du kan ha likt antrekk med minst fire andre i selskapet og likevel føle deg fin ( ikke like stas hvis du har kjøpt ny og dyr kjole og naboen har samme og kler den mye bedre)

10. Og sist men ikke minst;
du kan være stolt og glad over å være med på å holde den norske bunadtradisjonen levende, aktiv og spennende. Hurra for norsk bunadbruk!

Og selvsagt er det mange, mange andre gode grunner for å glede seg over å gå med bunad.Hva synes du er aller best med å bære bunad?

Bunad 2.mai - bunadsko

Her en dag hadde jeg en kunde som fortalte at barnebarnet nektet å gå med bunad fordi da måtte hun gå med vonde sko. Og dette er faktisk vel verdt å huske på, for mange av oss går såpass sjelden med bunad ( og bunadsko) at vi ikke rekker å gå ut bunadskoene på samme måte som vi går ut annet fottøy og da trenger vi gode sko. 

Her er derfor mine gode råd for deg som skal investere i bunadsko:

1. Kjøp sko som passer. Mange av oss bruker bunad ( og bunadsko) såpass sjelden at vi ikke rekker å gå ut skoene. Derfor er det viktig at skoene sitter godt med en gang. Ikke tenk at de slutter å klemme etter at du har brukt de et visst antall ganger. Hvem vet , kanskje er ikke den dagen før i 2022. Det er lenge til...

2. Prøv sko med den strømpetypen du skal ha i skoene. Dette gjelder særlig menn med håndstrikkede strømper som fyller mer enn tynne svarte sokker.

3. Ikke kjøp sko med høyere hæler enn du er vant til å bruke. Dette gjelder særlig konfirmanter som har levd lykkelig i Converse og joggesko. Dere trenger ikke bunadskoene med høyest hæl, dere trenger sko dere kan gå i en hel dag.

4. Hvis den håpefulle skal gå i et 17.mai-tog som dekker en anselig distanse, vurdere pene svarte sko som sitter godt på foten. Av bitter erfaring vet jeg at når den søte lille har travet og gått med kippende bunadsko glemmer h*n at det var skoene det var noe galt med og husker bare at det var noe galt med bunaden. Resultat - bunadboikott. Noen ganger er det viktigere å være god mor enn bunadhysteriker ( ganske ofte ved nærmere ettertanke).

5. Ikke heng den unødig opp i mønsteret på spennende. Det er omtrent halvannen meter fra skoene til halssølja. Ingen legger merke til om snirklingene ikke stemmer overens.

6. Om du skulle befinne deg i kirken eller andre høytidelige steder og kjenner skoene klemme - ikke ta dem av. Virkelig, alvorlig ment - ikke ta dem av. Det tar måneder og år å få trange sko på igjen uten skohorn og du kan risikere å luske ut med nedtråkkede hælkapper og sterkt redusert selvfølelse ( eller på sokkelesten)

Og forresten, det er loppemarkedsesong. Husk at bunadsko til barn sjelden rekker å bli slitt. Da de søte små var små,  hadde føtter som ikke var utvokst og byttet sko hvert år hadde bunadskoene en snittpris på femten kroner paret. Vi har lånt, lånt bort og sendt videre i systemet. 

Bunadbruk skal ikke innebære at du drømmer om tøflene de siste timene, eller at du ender opp som på bildet under. 

Og selvsagt - gå ut skoene på forhånd. Bruk dem mens du henter avisa, mens du stryker bunadskjorta, ta dem på og vift med tærne mens du ser tv. Kort sagt - gå dem ut.

Bunad 1.mai - stryk skjorta

Første mai, første dag i bunadmåned nummer en.
I år skal jeg gi dere et bunadinnlegg hver dag frem til 17.mai. Et tips, en morsom historie, en mindre morsom historie, noe å tenke på...et eller annet bunadrelatert.

Dagens innlegg er en påminnelse om å stryke linskjorta i tide. Jeg vet det er en viss oppfatning om at lin gulner hvis det blir strøket for tidlig og at denne jobben bør utsettes så lenge som mulig.. Det kan vi si ja og nei til.
JA fordi skjorter skal vaskes etter bruk og så legges bort ustrøkne. Hvis de blir hengende nystrøkne i skapet i månedsvis kan de gulne.
NEI fordi lin fint kan strykes tre-fire dager før bruk og faktisk bare blir penere av dette. Lin er en naturfiber som holder godt på fuktighet og hvis du stryker skjorta sent på kvelden før du skal bruke bunad tar du på deg en skjorte som føles tørr men som er fuktig likevel. Og før du er ute på trappa har du trekkspillermer og dårlig humør.
Ergo - stryk linskjortene i god tid og la de henge til tørk. Og når du likevel er i gang kan du selvsagt ta bomullskjortene også. Kvelden før den store dagen har de fleste av oss mer enn nok annet å tenke på.

PS. Dette gjelder selvsagt forklær i lin også. Stryk, heng til tørk et par dager og bruk med glede.

registrering av blogg

Dette innlegget er bare en test for å legge inn noen nye koder her på bloggen og således aldeles meningsløst. Det inneholde ringen søkemotorer, du får ikke masse meningsløse e-poster og vil ikke merke noe til det, det er bare for min egen del og for å lettere telle antall lesere.

C5AC7885-8B16-48FE-8FBA6D26BDBE91AD-F9FFAB10-3423-479A-87552B5D011AC6FE


<a href="http://blogglisten.no/blogg//frustorlien.blogspot.no/"><img src="//blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="//hits.blogsoft.org/?eid=3353" />

Om bunadsølv

Hvor mye sølv skal man bruke, hva er riktig til min bunad og hvordan skal dette oppbevares og stelles?
Hvem bestemmer hva som er riktig sølje til en spesifikk bunad, og kan arvesølv brukes?
Det er mange spørsmål også om denne delen av en komplett bunad, og jeg skal prøve å hjelpe;

Hvor mye sølv skal man ha?
Dette avhenger av bunaden din. Noen har tre søljer, andre bare en. Dette avhenger ikke bare av bunaden, men også av størrelsen på den som er inni bunaden. For eksempel: en velvokst dame i beltestakk fra Telemark har bringe nok til å ha de tre søljene man er mest vant til å se denne bunaden med. En sped liten konfirmant derimot, har sannsynligvis ikke plass til mer enn to - en liten i halsen og en større nedpå brystet. Da er det helt ok å vente med den tredje! Sølvprisene har steget endel hakk, og det går an å heller gi den siste sølja som gave ved en senere anledning.

Alle andre har sølvbelte, kan jeg også ha?
Det at majoriteten har noe er ikke ensbetydende med at det er riktig. I noen draktområder har bruk av sølvbelte vært utbredt blant gifte kvinner, men i store deler av Norge var sølvbelte en del av brudepyntingen. Disse beltene ble da lånt ut til gifteklare kvinner sammen med krone og annen stas.
Nå har mange ordnet økonomi og kan lett bruke tusenvis av kroner på belte. Slik endrer draktskikken seg, og selv om jeg sjelden oppmuntrer til komplett belte ser jeg at trenden har blitt slik. Sølv på midten skal det tydeligvis være, vel å merke hvis bunaden er av en modell der det er mulig.

 Hva er riktig til min bunad?
Det er utarbeidet eget sølv til enkelte bunader, basert på gamle knapper, søljer eller med utgangspunkt i broderimotiv på selve bunaden. Andre har stedegent sølv som har blitt brukt gjennom generasjoner. En gang i tiden var det vanlig at håndverksvenner vandret fra sted til sted når de hadde fullført grunnutdannelsen. Slik spredte motiv og modeller seg, og spesielt på Østlandet ser man mange søljer som er til forveksling like.

Kan arvesølv brukes?
Svaret er ja, med visse forbehold. Forbeholdene avhenger litt av svaret ovenfor, men også av type sølv og type bunad. Noen bunader har forgylt sølv, andre hvitt sølv og andre igjen oksidert sølv. Noen områder bruker røde eller grønne steiner i søljene. Noen har store, massive søljer mens andre har lette små søljer med hengende løv.
Om du for eksempel har en fantastisk flott sølje fra Telemark passer den ikke veldig godt på en Råndastakk eller en Nordlandsbunad. Da kan det lønne seg å bruke arvesølvet til andre anledninger, det er ingen lov som tilsier at bunadsølv ene og alene brukes til bunad.

Hvordan skal jeg oppbevare bunadsølv?
Pakk det pent inn i en frysepose av gjennomsiktig plast. Sølv oksyderer ( blir svart) i kontakt med luft. Hvis du har fastsydd sølv på bunaden, knapper, maljer eller spenner på livet, kan du lirke litt gladpack rundt disse delene.

Hvordan steller jeg bunadsølvet?
Aller først, har du noensinne vurdert å bruke sølvdipp på sølja? Glem det! Slike blandinger er kruttsterke og sliter på sølvet. Dessuten tar den med seg alt. Noen søljer er oksidert for å gi skyggeeffekt, altså er de svartere inni kruller og hjørner. Mye av dette vil forsvinne etter en runde med dipp, og det koster mye å få ordnet opp i dette. Det er bedre å ha en litt svart sølje enn en som er helt hvit.
Hvis du har en veldig sliten sølje kan den leveres inn til gullsmeden for oppussing. De kan vanligvis også erstatte manglende deler. Her gjelder det å være ute i god tid, gullsmeder har også høysesong og tar heller i mot i januar enn mai.
Hjemme kan man for en rimelig penge stelle pent med slitent bunadsølv:
bruk lunkent vann og litt zalo, dypp eller la sølvet ligge i dette et par minutter og klapp det så tørt med en gammel t-skjorte eller annen tekstil som ikke loer. Til slutt blåser du forsiktig med hårføner slik at alle hjørner og svinger blir tørre ( bruk svak varme og hold avstand)

Og til slutt, tre oppfordringer i disse glade forbrukstider:


Kjøp brukt
Det finnes seriøse bruktbutikker som selger bunadsølv. ta turen innom og se om du finner noe fra ditt draktdistrikt. Sølv har den leie uvanen at verdien synker fort, og ved å lete gjennom en skuff eller to i en bruktbutikk kan penger spares. Det finnes også nettsteder hvor man kan gjøre gode kjøp. Det er hverken skammelig eller flaut å tenke økonomisk.

Tenk langsiktig
Mange gir bunadsølv i dåpsgave, og de ørsmå barnesøljene er supersøte. Men har du tenkt på at de minste halssøljene/halsknappene for en voksen passer fint som sølje for et barn? Hvis du heller gir en voksen halsknapp kan den brukes som brystsølje når mottakeren er liten og så flytte opp i halsen når hun er voksen. Slik gir du en gave som varer.

Til konfirmanten
Snakk med familie og faddere. Kanskje har noen lyst til å gi en sølje, veskelåsen eller et par mansjettknapper i konfirmasjonsgave? Mange blir oppriktig glade for å få tips om hva ungdommen ønsker seg, for det er ikke alltid lett å tenke ut det på egen hånd....Snakk med konfirmanten om hva ting koster, gi deler av draktsølvet til jul eller fødselsdag og la de forstå at dette er kostbarheter man steller pent med og har glede av i mange, mange år. Ikke at man skal bryte alt ned i kroner og øre, men gi dem en grunnidé om at en bunad ikke kommer rekende på ei fjøl.

Dette innlegget er opprinnelig fra 2011, men blir resirkulert omtrent på denne tiden hvert år. 

Broderi

Kontursting. Kjedesting. Plattsøm. Sjattersøm.Franske knuter.
Vårens kurssesong ble avsluttet i Bergen. Lørdag fikk jeg være med da Hordaland Husflidslag hadde inspirasjonsdag for lokallagene og arrangerte tre-timers kurs før og etter lunsj.
Og på søndag broderte jeg med et lokallag i Bergen før jeg fløy hjem (og ventet på bagasje i en time).
Nå er jeg egentlig ferdig for denne sesongen, men det blir et ekstra helgekurs for de som sliter med å bli ferdige til 17.mai.

Så, hvis du skulle sydd ut eller inn bunaden din eller ikke er helt ferdig med den du skal montere så har du sjansen. Helgen 5.- 6.mai holder jeg kurs i Asker Husflidslag. Mer info finner du her, eller ved å ta kontakt med meg.

Og så er det sommerkursene, men de kommer vi tilbake til en annen dag.

Jeg tenker mye på hvor heldig jeg er som får lov å holde kurs. Det å brodere er noe av det aller kjekkeste jeg vet og det er så fantastisk fint å kunne spre det glade budskap og håpe at flere tar opp en god, spiss nål og setter i gang. Og selvsagt bunader. Jeg blir så glad når folk ønsker å sy bunad selv eller med litt veiledning. Og husk dette - enhver bunad sydd på kurs er en bunad som ikke er sydd i Kina ( jeg velger fremdeles å kalle det Kinabunad selv om det også produseres bunad i mange andre land)


  

PS. På broderikurs lager jeg egne modeller med de stingene jeg synes vi bør gå gjennom.

Vårstemning

Altså...det er sol, det er vår, det lukter vanvittig lekkert overalt og alskens artigheter dukker opp på de mest utspekulerte steder. I går fant jeg en brødskalk bak syrinene og noe lukter forlokkende bak tujaen mot naboen. Jeg tror faktisk at dette er den aller, aller beste tiden på året.
Jeg har ikke noe i mot snøen altså, ihvertfall ikke så lenge det blir måkt opp gangstier. Kan dere tenke dere noe verre enn å måtte sette seg på huk med nysnø til langt oppover de bakre ekstremitetene? Sånn rent bortsett fra når du krøker deg sammen på skaren og så brister skaren akkurat i det, ja du vet. Huff. Nei. Takke meg til barmark. Trygt og godt og stødig. Ingen ydmykende seanser med tørkerull i ettertid.
Nei, tenker ikke mer på det.
For nå er det vår og sol og bare brosteiner. Og hver morgen tripper jeg ut i verden. Jeg strekker meg fremover og bli laaaang og så drar jeg meg bakover og har høy hale og er sååå lekker. Og så kikker jeg bort til naboen og blunker til reven som sitter i vinduet der og så sier jeg se på meg, jeg kan hoppe og rulle og danse og tulle.
Og så tenker jeg i mitt stille sinn at selv om jeg ikke akkurat er noen fryktinngytende vakthund eller jakthund så kan jeg i det minste yppe meg noe voldsomt så lenge reven er trygt forvart innendørs.
Hva som skjer den dagen Mikkel hopper ut av vinduet eller kommer seg ut av buret bak huset tenker jeg ikke på. Akkurat den bekymringen tror jeg matmor har full kontroll på. Eller om hun ikke har full kontroll så tror jeg ihvertfall hun har tenkt ut en hel del mulige løsninger.
Og så bjeffer jeg litt på den der sangen, hvordan var den nå igjen; og reven raska over isen? Eller raska den over grisen? Eller overraska den grisen?
Nei, jeg tror jeg tripper inn og sover videre.


XOXO Laika

PS
Jeg er helt sikker på at livskvaliteten til både meg og reven hadde vært minst like fin om han bodde i et noe mer naturlig habitat og jeg kunne være enerådende i svingen vår.

Om bunadsøm

Jeg vil begynne med å takke for alle tilbakemeldingene jeg fikk på det forrige innlegget.
Det er et innlegg jeg har brukt mye tid på. Ikke bare å skrive det, men også å tenke på det og vurdere om temaet er noe jeg vil sette ord på. Siden jeg gjerne uttaler meg om viktigheten av å produsere bunader i Norge og unngå Kinabunader var jeg usikker på om dette ville være å bite meg selv i nesa. Jeg så for meg hylekor og motbør, og var lettet da det viste seg å ikke stemme.
Ja, noen er uenige. Noen synes jeg antydet for høy timelønn. Noen skriver varmt om hyggen og kosen. Noen fokuserer på kulturarv og gleden i å ivareta en viktig tradisjon.

Bunadsøm og lønn er et vanskelig tema å diskutere ettersom det er sterke tradisjoner for å sy hele eller deler av antrekket selv. Ingen forventer at en bestemor som syr til dattersønnen skal ta full timepris, eller at en bestefar som fingrer hosebånd til hele slekta skal se på dette som næring. Det å sy bunad er for mange hygge, kos, rekreasjon og hobby. For disse menneskene er inntjening et ikke-begrep. Imidlertid er disse tradisjonsbærerne med på å holde lønnsnivået nede. Ikke fordi de ikke tar seg betalt, men fordi de sjelden eller aldri snakker om tiden det tar. Og her er min oppfordring til dere som syr som hygge og hobby; ha et øye på tidsbruken og fortell gjerne til den glade mottaker hvor lang tid du har brukt. Det vil være med på å gi en forståelse for arbeidet som ligger bak hælfellinger, nupereller, uttrekksøm, piperynking og indresømmer.
Og forøvrig - jeg er veldig, veldig glad for alle som syr selv altså. Det er en viktig del av kulturarven og dere ivaretar en fantastisk tradisjon. Jeg ber dere bare om å være litt oppmerksomme på tidsbruken og formidle dette videre for å gi et innblikk i verdiene dere skaper. Og selvsagt, om det føles ufint og frekt å si hvor lang tid du har brukt, skriv det på en lapp eller i dagboka, nevn det en gang det passer seg. Du trenger ikke si det ved overleveringen, bare nevn det en gang. 

Du lurer kanskje på hvorfor dette er viktig? De fleste av oss er oppmerksomme på at håndarbeidsopplæringen i skolen var bedre før, og det gjør at antall mennesker som tilvirker bunaden sin selv antagelig vil synke. Hvis vi skal beholde den gode tradisjonen med bunadbruk må da flere kjøpe bunad og hvis disse kundene ikke har noen forståelse for tiden som ligger nedfelt i en bunad kan vi heller ikke forvente særlig stor betalingsvilje. Det er stor forskjell på å betale for noe du vet tar tid å fremstille og noe du tror "gud og hvermann kan svippe sammen fra godstolen ". Ok, det siste er satt litt på spissen men vi må begynne å fremsnakke tekstil kulturarv.

Så var det det med lønna. Jeg antydet industriarbeiderlønn på 248,- timen, noe som ble påpekt var i meste laget. Men hva skal man forvente å tjene? Det er vanskelig, eller rettere sagt umulig å forvente full lønn for de timene som går med til å brodere en bunad, men samtidig hvorfor skal denne tiden  skal være mindre verdt enn tiden til enkelte andre yrkesutøvere med svennebrev og år med kompetanse. Er det fordi det her utøves et tradisjonelt kvinneyrke, og noe mange fremdeles oppfatter som allmennkunnskap? Vil det snu? Vil brodering av bunad en gang i fremtiden bli så høyt verdsatt at noen kan leve av det? Og hva skal vi i såfall gjøre for å komme dit,  hva må vi gjøre for å heve håndverkets anseelse? Er det nok å vente og se, eller skal vi bare puste dypt inn, se anerkjennende på hverandre og hverandres arbeid og bli enige om at tid er penger?

Det er mange spørsmål og enda flere svar.

PS.
Noe annet som ble kommentert flere steder var behovet for kurs. Det kommer jeg tilbake til i et eget innlegg.

Hva vil du betale?

For meg er bunad en viktig del av vår norske kulturarv og en tradisjon jeg er stolt over å være med og ivareta. Jeg broderer og monterer, jeg syr om og reparerer. I tillegg holder jeg kurs i brodering og montering slik at andre kan sy som hobby og kanskje etterhvert utvide til å ha bunadsøm som inntektskilde.
For meg blir denne kulturarven forringet ved den utflaggingen bransjen opplever og i mitt stille sinn skulle jeg ønske vi kunne beholdt all produksjon innenlands. For ordens skyld vil jeg tilføye at jeg med produksjon mener brodering og montering av bunader og skjorter. Produksjon av enkelte stoffer, bånd og tørklær har alltid blitt importert og er dermed del av en annen kulturarv, nemmlig handelen og kontakten med omverdenen.
Men er dette gjennomførbart?  La oss se på noen eksempler:

Jeg har akkurat sydd om en barnebunad til en fireåring. Kjempesøt jente, kjempesøt bunad. Foreldrene oppdager at de trenger en ny skjorte og lurer på om jeg kan hjelpe. Nå er det høysesong, og jeg har ikke de ekstra timene så jeg sender dem til en forhandler. Forhandler tar 750,- for en skjorte som er produsert i Baltikum, av et norsk firma som har fabrikk der. Om denne skjorta hadde blitt sydd på norsk systue ville den kostet 2500.
Ville du betalt det for en skjorte til et barn i vekst?

Jeg blir spurt om å brodere en Nordlandsbunad.Hvis jeg skal lønne meg selv som en industriarbeider fortjener jeg 248,- kroner i timen og det tar ca 80 timer å brodere en Nordlandsbunad ( omtrentlig anslag). Da ender vi med en pris på 19840 for broderingen alene, og hvis dette skal formidles via en forhandler kan vi ihvertfall doble dette beløpet.
Ville du betalt det for å få brodert en bunad, altså Stakk, liv og løslomme? Brodering av skjorte og montering av hele bunaden inkludert forkle og knytting av frynser på sjal kommer i tillegg. 

Jeg blir spurt, men takker nei til å brodere en bord til et forkle til Hardangerbunad. Jeg sier nei fordi dette er en altfor stor jobb til at jeg kan påta meg den, noen sier at en slik bord tar nærmere 280 timer.  Med industriarbeiderlønn vil det koste 69440 i ren lønn. Hva den ville koste hvis det ble brodert på en systue med verkstedpris kan du jo tenke deg.
Ville du betalt det for en brodert bord som etterpå skal felles inn i et forkle og kantes med hullfald ( noe som også tar tid)?

Brodering har tradisjonelt blitt utført av kvinner og mange bunader har blitt brodert av familiemedlemmer som hverken har telt timer eller penger. Mange bunadbrukere aner rett og slett ikke hvor lang tid det kan ta å brodere en bunad og blir bleke om nebbet når jeg forteller stilkene på stakken til en Nordlandsbunad tar ni timer. De vet ikke at livet til en festbunad fra Gudbrandsdalen kan ta tre fulle arbeidsdager eller at det er mange tusen korssting på det beltet som ved første anledning erstattes med et skinnbelte med sølvstøler. Og hvordan kan vi da forvente at de vil betale?
Hvordan skal de forstå at ønsket om et visst antall tusenlapper for en jobb ikke er motivert av griskhet men av et helt legitimt ønske om timelønn?
Hvis vi skal flytte all produksjon tilbake må vi enten være villige til å øke prisene drastisk eller forvente at noen er villige til å jobbe for en brøkdel av normal minstelønn. Jeg personlig tviler på at noen av disse løsningene er gjennomførbare.

Jeg ønsker en god debatt om norsk bunadproduksjon og norske bunadtradisjoner velkommen, men vi må også være oppmerksomme på at problemet ikke er så svart-hvitt som inn- og utland. For å opprettholde en levedyktig bunadtradisjon i Norge må vi kanskje innse at noen deler av bunadene må produseres i utlandet og så får vi heller jobbe for åpenhet om dette og mot snikproduksjon og kopiering av andres åndsverk. For meg ligger det store problemet der - leverandører som skamløst kopierer andres produkter og fremstår som noe de ikke er - nemlig fagfolk.

På slutten av dagen

Jadda...når du bare skal sy sammen det livet du sprettet opp i går før du pakker sammen arbeidsdagen. Og alt er fint og lydboka spennende og problemet oppstår når du skal henge livet på en henger slik at det første du skal gjøre i morgen er å sy sammen stakk og liv... Da blir det en ekstra time på systua...Og så kan du alltids tenke at kanskje det hadde vært urt med en liten kaffepause underveis...

Akkurat dette skjer ikke så ofte, men noen ganger er avstanden mellom hode og hender ekstra lang og da kan uforutsette sammensyinger oppstå.

PS.
Jeg har hørt på Ken Folletts fantastiske triologi om forrige århundre. Hvis du ikke har lest/hørt denne så har jeg et godt råd - begynn på den så fort som mulig. Hva jeg selv skal høre på nå er jeg litt usikker på så tips om historiske mursteiner mottas med takk.

Fredag

Broderirammene henger stort sett til pynt og inspirasjon ( alternativt irritasjon når de faller ned fra veggfestet) men noen ganger er de kjekke å ha. Som for eksempel når jeg syr den gule og oransje borden på Ørskogbunaden fra Sunnmøre.
Nå er livet ferdig brodert og henger prøveklart på systua. Forkleet mangler litt gull, og veska er hva man kaller påbegynt.
Men nå er det helg, sola skinner og jeg skal ut og spa. Her er det bare å hjelpe til med snøsmeltingen hvis vi skal ha bar plen til midten av mai.

God helg:)