vansmekter over hemper og hekter

Hemper & hekter er noe av det minst morsomme på en bunad, men det må til og det må skje ganske langt uti prosessen.
Ikke er det inspirerende fotomateriale heller. Hekter er ikke besnærende hverken i med- eller motlys.

Da er det bedre å ta noen bilder av broderi før og etter damp&press. Observante sunnmøringer vil kanskje reagere på at det mangler innslag av gull? Det stemmer! Jeg tar hovedpressen før gullbroderiene som jeg bruker broderiramme på. Heller være føre var enn å måtte pille halvsmeltet gulltråd ut av ullstoff.

Og dere: tusen, tusen takk for alle som liker, kommenterer og deler!
Det å se et resirkulert blogginnlegg om vask og stell av bunadskjorter spre seg i sosiale medier slik som jeg har opplevd de siste dagene - det inspirerer!
 ( Ikke til å resirkulere altså ),  men til å fremdeles formidle bunadkunnskap og skikk og bruk.

Og apropos sistnevnte - snart kommer det et innlegg om dette med sminke, briller, og annen stas som noen sier ja til og andre bjeffer nei til. Hva synes du? Er det lett å være akkurat passe polert, eller føler du at det lett blir for mye for en bunaddag men for lite for et festlig lag?

vask og stell av bunadskjorter

Det er nå en gang slik at nå som det nærmer seg 17.mai er det stadig flere som sveiper innom her i jakten på det ultimate tipset for å ha en feiende flott dag med hvit krage og glatte ermer. Derfor tyr vi i dag til den enkle løsningen og resirkulerer friskt et innlegg fra i tidligere tider: 

Etter antall telefoner de siste ukene å dømme samt et kjapt blikk på hvilke søkeord som fører nye lesere hit, er det tydelig at mange har skjønt at det ikke er så veldig lenge til 17.mai. 

Og selv om en del nok føler at bunaden kunne sittet bedre, er det for tiden bunadskjorter og stell av dem det er mest interesse for. Dette er et tema Fruen har skrevet en del om, men det er også et tema man kan skrive mer om.

Aller først, de tørre fakta:

1. De fleste bunadskjorter er i bomull eller lin, et fåtall ( blant annet Sognebunaden) har silkeskjorter. 

2. Bunadskjorter er sydd i det som heter primærsnitt. Det vil si at de er sydd sammen av firkanter, noe som gir en videre fasong enn det vi er vant med fra andre skjorter og bluser. Dagens "vanlige" skjorter har isydde ermer som starter på skulderen mens en bunadskjorte gjerne har denne sømmen litt nedpå overarmen. Dette er for å gi riktig bevegelsesvidde over bysten.

3. Bunadskjorter er en viktig del av bunaden! Gal skjorte er ikke morsomt eller innovativt. Det er bare galt ( eller kleint som de søte små ville sagt)

Så, over til vedlikeholdet:

1. kan en bunadskjorte vaskes i maskin?

Noen sier nei, Fruen sier ja. Om du, som de fleste andre i vårt velstandsamfunn, har en vaskemaskin med trinnvis innstiling på sentrifuge og flere valg på temperatur, bør skjorta kunne vaskes i maskin.

En skånsom maskinvask er bedre enn iherdig vriing og vrenging for hånd. Dessuten, om du vasker for hånd og ikke får skylt ut alle såperester vil skjorta gulne. Kanskje ikke samme uke, men over tid. 

2. Hvit skjorte med farget broderi, hva skjer?

De fleste broderier er i bomullsgarn. Dette broderigarnet er fargeekte og smitter ikke av. Men vær varsom med bruk av blekemidler på disse skjortene. En skjorte med broderi i sterke farger er ikke like fin i en lettere melert pastellutgave.

3. Kan den gule skjorta klores?

Nei, nei. Klorin er ikke hyggelig mot tekstile fiber. Om skjorta er gul, kan du bløtlegge den i . f.eks . en blanding av domestos fresh og lunkent vann og deretter vaske den som normalt.

4. Fettflekker/ sminke/svetterender

Det finnes universalmidler rundt omkring i de tusen hjem. Zalo er et av dem. Hell litt Zalo på flekken og vask som normalt. 

5. Linskjorte med silkebroderi

Vaskes som silke. Alle plagg skal bestandig behandles som "det svakeste ledd". Med det menes at man vasker, stryker og steller i henhold til det materialet som tåler lavest temperatur.

6. Koke linskjorte

Gamle husmortips er vonde å venne seg av med. Å koke en linskjorte i kjele på komfyr kan høres skikkelig lurt og bunadvennlig. Og lin skal tåle kokvask. men er det lurt? Ikke så veldig. Linfibrene er omgitt av et lim som gir den fine glansen som vi forbinder med linskjorter. Dette limet forsvinner ved høy temperatur. 

7. Nystrøken skjorte er finest. Husk at det meste av skjorta er inni bunaden. Hold fokus på ermer, halslinning og delene som synes. Rygg og nederdel av forstykke synes ikke, så om du får en strykeskrukk her er ikke verdens undergang nær.

8. Linskjorter som ser ut trekkspill. Her er det to aspekt som spiller inn. Det første er at man ikke bør stryke skjorta og så henge den bort., ihvertfall ikke hvis det er lenge til den skal brukes. Nystrøkne skjorter gulner fortere enn ustrøkne skjorter. Putt den nyvaskede skjorta i en egnet pose ( av stoff, ikke plast) og la den ligge til neste gang den skal brukes.

Det andre man må huske, er at lin holder utrolig godt på fuktighet. Når du har strøket skjorta bør den henge luftig et par dager. Da forsvinner all væten som befinner seg inni fibrene, og skjorta holder seg pen og glatt mye lenger.

9. Slitte kanter.

Dette er ikke pent, og det blir ikke penere heller. mange skjorter har et slikt kantbroderi som den på bildet. Dette er ikke bare dekor, det er også en forsterkning. Hvis du får sydd ny skjorte, fosikre deg om at dette blir gjort. Om du har en skjorte uten dette som kan hete musetagger men også er kjent under andre navn, kan det ofte syes på i ettertid. Det forlenger skjortas levetid.

10. Korte skjorter

Før i tiden var folk mye mer økonomiske enn før. Dette, kombinert med at bunadene jevnt over var høyere i livet, har ført til at bunadskjorter kan være relativt korte og derfor sklir opp slik at man ender med en heller ukledelig pukkel i nakken. Fruen putter gjerne skjorta godt ned i strømpebuksene, men om du er ukomfortabel med påkledning a la barnehagebarn kan skjorter forlenges nederst. Bruk et stoff av noenlunde samme kvalitet som skjorta er sydd av, og sy på. Husk bare at om den skal gå nedenfor hoftene kan det være et sjakktrekk å ha splitt i sidene.

Og helt til slutt, bomull eller lin?

Vi tror kanskje at linskjorter har vært det gjeveste fra tidenes morgen. Det stemmer ikke. En gang i tiden ble det dyrket lin rundt omkring i vårt langstrakte land, og linen ble foredlet etter alle kunstens regler hjemme før stoff ble ved og klær sydd. Bomullen som ikke har så lang fartstid her til lands, har alltid vært et kjøpestoff. Det var ansett for å være mye finere å ha kontanter til å kjøpe enn å måtte nøye seg med det hjemmelagde. Derfor ble det i en periode brukt bomull til fest og lin til hverdags. Nå er jo bunadsbruk i hverdagen mindre utbredt, noe som påvirker trender og tradisjoner.

Noen bunader har valgfrihet på bomull eller lin,  mens andre holder seg til enten bomull eller lin. Mange tror det er vanskeligere å stryke lin, men med dampstrykejern er ikke forskjellen særlig stor.

Pssst:

Råd og tips deles gladelig, så om dere lurer på noe er det bare å ta kontakt! 

Og om dere synes det er rene skjære latskapen og sterkt forkastelig å resirkulere slik så er det to ting å si om den saken:

- hey, Fru Storlien er sydame, ikke rakettforsker. Det kan ikke forventes at sydamer finner opp kruttet hver dag.

og

- som nevnt, det nærmer seg 17.mai. Det er travelt på systua!

NB. Domestos fresh har endret konsistens og anbefales ikke brukt på tekstiler. Oppdatert 23.04.2017

Mot toppen!

Synes du det er vanskelig å få runde buer og markerte spisser?
 Isåfall kan du kanskje prøve å brodere fra hver side og mot toppunktet.

Broder den ene siden, sy deg nedover til start og broder den andre siden.

Gjenta dette til du er ferdig.

Tar det lenger tid enn å brodere fra samme kant hele tiden? 

Nei, faktisk ikke. 

Øker garnforbruket? Nei, faktisk ikke. 

Blir det penere? Ja, veldig ofte. 

Prøv da vel! 

Og dere - snart begynner det å komme bilder av en helt ny bunad! Ikke mymotens fjas altså, men en førstegangs jobb. Jeg gleder meg til å brodere gammel Valdres etter 17.mai.

nordlandsryggen før og nå

Det påstås gjerne at alt var så meget bedre før...Det er vel en sannhet med visse modifikasjoner, for om det hadde vært sant kunne vi vel bare lagt inn årene og sluttet å utvikle både oss selv og samfunnet rundt oss. Men selvsagt, noe var bedre før.
Ryggen til nordlandsbunaden er et godt eksempel.

Hva skjedde på veien, hvorfor forsvant trekantformen? Kanskje ble endringen gjort fordi den nederste delen stakk litt uryddig fram nedenfor sjalet...jeg vet ikke. Tar det kortere tid å brodere det nåværende motivet?
Men jeg skulle gjerne hatt historien bak.

 Og du, ikke tenk på fargene. Hvis de ikke stemmer overens med din oppfatning av hvordan blå eller grønn nordlensing skal se ut, så har du nok helt rett i det.
Fargegjengivelsen blir ikke alltid helt korrekt når det tas bilder med hobbyutstyr på systua.  I tillegg er den grønne bunaden fra første halvdel av femtitallet så både stoff og farger avviker fra dagens standard.

Spørsmålrunde: Oppbevaring av gamle tekstiler

Jeg har vært så heldig å arve noen svært gamle skaut. De er for skjøre til å brukes, så hva gjør man med sånne ting? Pakker det fint inn og gjemmer det? Rammer det inn? Leverer det til museum?

Ja, hva gjør man? Det enkle svaret er muligens litt passivt; nemlig å kontakte et museum med tekstilavdeling. Ikke nødvendigvis for at de skal ha det liggende i et magasin, men for å få gode råd om oppbevaring. Gamle tekstiler er naturmaterialer og vil brytes ned over tid men godt stell kan utsette dette. Det finnes syrefritt papir som man kan pakke inn gjenstandene i, det hjelper.
I tillegg er det absolutt en fordel at skautet ligger så flatt som mulig og uten skarpe bretter. Det er selvsagt ikke så lett hvis det er et stort skaut, men prøv.  ( Ubrukte pizzaesker av typen take-away kan kanskje være fint på størrelsen ).

Før i tiden hadde Kunstindustrimuseet i Oslo spørredag en gang i måneden. Jeg vet ikke om de har det lenger, men det var ihvertfall et godt tiltak. Jeg tenker at der det finnes fagfolk og ekspertise, der skal det også finnes gode muligheter for å få hjelp! Spør! Ring, send en epost, stikk innom - benytt tilgjengelig ekspertise.

Eksempel på ikke fullt så gammelt broderi - slike bør brukes!

Delt glede er dobbel glede, og det er liten vits i å ha stabler med broderte brikker i skapet hvis du aldri bruker de. 

Spørsmålrunde: Finnes det mindre pene bunader?

Synes du noen bunader er stygge, eller, mindre pene? Du skal slippe å komme med konkrete eksempler!
Eller blir man så inne i bunadsverdnen at alt blir pent?
Jeg er jo (som du vet) en rimelig ivrig koftebruker men jeg synes ikke alle kofter er like pene. For eksempel synes jeg holbien til enkelte sydsamer ser helt fjernt plassert ut. Men jeg vet også at mange kofter jeg synes er pene, ville vært rimelig stygge om de var i samme farger og stoff, men kjoler. Det er som om det er en standard for kofter, og en annen for andre klær. 
Har en bunadssømmerske lov å i all hemmelighet mislike enkelte bunader? Eller er det rett og slett umulig, etter mange år i yrket? 

Beauty is in the eye of the beholder, hva som er pent eller stygt vil avhenge av øyet som ser.
Jeg er en sentimental svamp som hensettes til barnlig fryd og forventning ved lukten av sigar over varm asfalt og som fremdeles har gode minner om autovern og sofasteiner. Så ja, selvsagt har jeg mine favoritter blant bunader, og ikke overraskende er bunaden fra Barndommens dal helt øverst.

Det var den rosenrøde delen. Så over til selve spørsmålet...om det er bunader jeg ikke liker fullt så godt!

Dette har jeg vel sagt før, men det kan ikke sies for ofte.
Det finnes skikkelig stygge bunader. Det er de som ikke sitter pent, de som er for lange, for korte, for trange eller for vide. Gjør noe med det. Ville du gått i en kjole som overhodet ikke passer kroppen din?

Men bortsett fra det ( som om ikke det er ille nok):  Det er ikke mange bunader jeg synes er direkte stygge, men det er et par, tre fire moderne festdrakter jeg synes er særdeles lite gjennomtenkte både i snitt og dekor og som heller kunne forblitt på tegnebordet.
Og selvsagt, det er ikke alt det er like moro å montere.

Dette skal de har ros for, våre formødre:
Hvert sting har en misjon, alt er gjennomtenkt og planlagt. Tar du bort en stikning har du ikke bare fjernet et dekorelement men også en støtte, en forsterkning i plagget. Broderiene er logisk bygd opp, og fargene utgjør en helhet.
I vår tid hvor matching og helhetsinntrykk er hovedfokus har vi mistet noe av sjarmen i dette lekne som er en viktig del av de tradisjonelle folkedraktene.
I tillegg er det ikke alltid nemnda som står bak en nyere bunad har tenkt over alle aspekt ved det de gjør. Personlig synes jeg det er uheldig å ha tykk stakkelinning og en forklelinning akkurat der skjøtene på livet starter. Hvis stakken hadde vært litt ovenfor, eller like gjerne rett nedenfor ville du lett spart noen centimeter i livvidde.
 Eller når det står spesifisert at livet skal være elleve cm bredt over skulder. Effekten blir ganske annerledes på en konfirmantflis enn på en wagnersk valkyrie.
Jeg er heller ikke særlig begeistret for for i polyester. Kall det gjerne kunstsilke - det er og blir syntetisk og ekkelt. Du kan kanskje spare noen gram i vekt på bunaden, men du taper tilsvarende slitestyrke.

Slike detaljer kan irritere meg noe usigelig. Jeg sier ikke nei takk til jobben, men det legger en demper på stemningen.


PS. Jeg er ikke spesielt svak for fargekombinasjonen høyrød og sterk gul. Å brodere en komplett bunad med stakk, liv, lue og løslomme i disse fargene står ikke helt øverst på ønskelista. Om så skjer må jeg jobbe med egen innstilling. Og hvem vet, kanskje går det som da jeg broderte oslobunad for noen år siden:  Jeg var i utgangspunktet fylt av hån og motvilje mot sofaputebroderi, men etter hvert innså jeg at den eneste måten å komme gjennom blomsterengen på var å faktisk like det jeg gjorde. En etter en blomst ble det jukset begeistring for, helt til jeg endte med å faktisk like oslobunaden og dens soleklare symbolikk riktig så godt.

Ikke så godt at jeg sier ja takk til en altså. Det er av de bunadene med mest tidkrevende broderi:
et blad her , et der, en blomst her og en annen der. Broderigarn i ull og bomull, små felt og i det hele tatt- fullt fokus.

Spørsmålrunde: om gjenbruk av bunad

Og jammen, et spørsmål om gjenbruk:

Tiåringen blir jo konfirmant en vakker dag om noen få år. Vi har min mormors gamle blå Romeriksbunad i slekta. Hun var født i 1920 - jeg tipper derfor at bunaden var ny i ca 1934, altså for 80 år siden. Den har holdt seg ganske godt, men må nok flikkes litt på noen broderier og selvfølgelig sys inn til en smal konfirmant. Hva mener du - er det en god ide at dette blir datterens bunad om noen år?
Hilsen Underveis

Ja, ja, ja! Bruk om igjen og om igjen. Jeg har akkurat sydd om en bunad nå, fra bestemor til barnebarn og det er stor stas for begge. Det er historier og følelser, fortid og fremtid. Det er slik det skal være.

Men - vær oppmerksom på lengden! Bunader var kortere før, og mange synes det blir litt snuppete rundt anklene. Så om tiåringen tegner til å bli høy bør dere vurdere å la henne bruke den nå istedenfor å la den henge og så blir den plutselig for kort. Det er en viss avstand fra broderi til kanten nede og det er sjelden mer enn en cm sømmonn øverst på stakken. I tillegg er det dette med fargeforskjell - farger endrer seg i årenes løp. Å sy ut og inn i side går fint og de rkan i verste fall skjøte inn litt stoff. Men et markant fargeskille et par cm fra kanten synes veldig godt, og ikke på den kledelige måten.

 Det er enkelt  å involvere konfirmantene som får ny bunad. Men også de som arver bør få være med på prosessen slik at de føler en tilhørighet til det som skal bli deres stasplagg. Prøv bunaden på henne, spør henne om hun vil ha den - la henne være delaktig.Ta gjerne en tur innom en forhandler og se på hvordan bunaden ser ut nå.  Er stoffet eller fargene annerledes, er broderiene grovere eller finere? jeg ser ikke bort fra at den gamle bunaden veier mindre enn en ny. Alt sånn kan være spennende.

Det lages jo mange nye bunader hvert år. Hva skjer med de gamle bunadene? Blir de kastet? Henger de bare på loftet? Blir de utslitte? Har du sett noen gjenbruksprosjekter basert på bunader?

Hilsen Ragna

Her er det mye å tenke på, men jeg tar likevel denne sammen med spørsmålet over. Det er fremdeles, i deler av Norge, vanlig at jenter får bunad når de blir konfirmert. Det er heller ikke uvanlig at noen vokser ut av denne bunaden, enten fysisk eller mentalt. Da skaffer noen en ny bunad og lar den gamle henge. Noen har nye generasjoner som kan overta, men om du ikke har noen  jenter i slekta eller de jentene som er der aldri kommer til å passe inn i din avlagte bunad kan du kanskje vurdere å selge? Jeg tror ikke så mange kaster bunaden sin, til det er de kanskje for kostbare? 

 Bunader kan absolutt bli utslitt, men det krever jevn bruk over tid. Skjorter og forklær må ofte byttes før selve bunaden, sko likeså. Noen fornyer seg med en ny sølje, eller skifter fra stoff- til sølvbelte. 
Det er rimelig å anta at det ligger en god del bunadtilbehør rundt i de tusen skap, i påvente av nye generasjoner. Noe av dette kunne kanskje blitt satt inn i nye sammenhenger, men hittil har jeg ikke sett gjenbruk basert på bunad. Bunadsølv på vanlige klær, ja. Silketørklær brukt til annet enn bunad, ja. Men et skjøteliv utenpå en kjole, eller en stakk satt sammen med en silketopp - det har jeg ikke sett. 
Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes. Kanskje hadde det vært spennende, kanskje ville jeg opplevd det som helligbrøde. Jeg vet ikke. 

Men uansett hva dere gjør;
Sett pris på det dere har!
Bunad er klær og tilbehør, men det er også mye mer.
her snakker vi tradisjoner, arv, omtanke, langsiktig investering, minner og håndverk.

spørsmålrunde: forkle til råndastakk

Neste spørsmål gjelder forkle med hardangerbroderi:

Jeg har lært meg å brodere hardangersøm, og har så lyst til å brodere et forkle til rondastakken min. Jeg har googlet og vært på Heimen og spurt, men finner ikke noen mønster/oppskrift som er egna. Vil gjerne brodere på lin, har ikke prøvd men det må da bli fint? 

Hvordan går jeg fram, har du tips om mønster og hvor jeg skal handle? 

Hilsen Lovise

Det var en gang, da en hardangerhybrid også ble kalt nasjonalen, at alle daler og drakter ville ha en liten del av moroa. Det dukket opp forklær med hardangerbroderi både her og der, og også i Nord-Gudbrandsdalen. Før dette var det et ganske bredt utvalg av forklær til råndastakken; svarte ensfargede, svarte med broderi, mønstrede, og vevde med striper. 

Jeg er litt usikker på når de hvite med broderi forsvant ut igjen. Mitt er fra siste halvdel av tredvetallet, så da var det nok vanlig. Men på sekstitallet var det ikke vanlig. En gang i mellom overtok de stripede ullforklærne hele markedet, og var ganske eneveldige omtrent til tusenårskiftet. 

Nå får man forklær i ull, silke og sateng, broderte eller ensfargede. 

Men de hvite har stagnert, de er opp til størrelse 12 år. Det er synd, for mangfold er fint og hardangerbroderi er vakkert over den stripete stakken. 

Men, det var det med mønster! Det er ikke så lett nei. Mitt tips er å finne en standardbord, ikke altfor høy, og bruke den. Som du ser på bildet over er det ikke akkurat borden over alle border som ble brukt, her var det mulighet for variasjon.

Jeg kan samtidig nevne at da jeg for noen tiår siden jobbet på Husfliden i Oslo hendte dette ved et par anledninger:

Kunde skulle ha hardangerbunad. Bunaddamen anbefalte kunden å gå hjem og lete gjennom lintøyet sitt for å om mulig finne et pent mellomverk som kunne brukes på forkleet.

Vips. Penger spart, broderi tatt vare på. 

PS. Jeg vet at filmen Fante-Anne ikke er en drakthistorisk stilstudie. Men samtidig; dette er ikke profesjonelle skuespillere, dette er bygdefolk som kler seg opp i finstasen sin. Så litt stilhistorie er det. 

spørsmålrunde: nordlandssølv

Første spørsmål gjaldt bunaden på bildet - nordlandsbunaden:

Fine nordlandsbunaden. Jeg tror jeg ofrer å ha den på i år da jeg blir alene med ungene på 17 mai, henning skal jobbe. Føler jeg trenger noe jeg lettere kan springe etter Yme i.. Men jeg lurer på, hva er korrekt plassering av søljer der? Den lille øverst eller nederst. I min familie er vel jeg den første som har bunad og på Hennings side er de litt uenige.. Og er det krise og helt forbudt å bruke sånn kjede for å holde sjalet på plass??
 hilsen livet i casa didriksen

Og ikke lenge etter kom det et svar i kommentarfeltet:

I Norsk Bunadleksikon er den store avbildet øverst og den lille nederst over livet. I tillegg på ett av bildene, en ekstra sølje i "sprekken" på livet. Det er og brukt kjede til å holde sammen/ holde fast sjalet på det ene bildet, kun brettet inn under livet på det andre bildet.
Ha en fin feiring!
hilsen anonym

Det vil ofte være lokale variasjoner i bruk av sølv. I noen bygder har "alle" den store sølja nederst, mens det andre steder er en uskreven lov at lillesølja er lengst ned. Sistnevnte er det vanligste, og vel også det som går igjen på "offisielle " bilder og anbefalinger.
Det er viktig å huske følgende:
Jo bedre økonomi vi får som samfunn, jo mer sølv har vi på bunadene våre. Opprinnelig var det ikke to søljer og tre spennesett på nordlandsbunaden og sjalsfestet er av relativt ny dato. Og siden mange brukere av nordlandsbunad har gått rundt med sjalet på snei, eller opplevd å miste hele frynsestasen, ble sjalsfestet raskt populært.
Du trenger det ikke. Noen syr hemper på innsiden av livet som de putter snippene inn, andre lar bare sjalet ligge løst innbrettet i livet.
Jeg har sett noen eldre bilder hvor nordlandsfrøknene har fjongt knyttede sjal, det var faktisk ganske fint. Men jeg tror likevel ikke det er noe jeg skal agitere voldsomt for å få innført.
Og angående den der tredje sølja, den det refereres til fra bildet i Bunadleksikonet - den er ikke ikke vanlig. Glem den.

Og apropos dette med bunadbruk når man har småbarn: Jeg støtter deg helt og fullt. Høvdingen jobbet 17.mai da Woody var halvannet år og særdeles lett på foten. Det året brukte jeg ikke noe av pengene jeg hadde sneket ned i bunadskoa ( dette var før jeg sydde stikklomme i splitten på bunaden min)....Jeg løp. Og løp. Og løp. Og nei, jeg sendte ikke bare ømme tanker til han som satt et annet sted...

spørsmålrunde: om oppbevaring

Hei!

Jeg lurer på: hva er dine beste oppbevaringstips? Jeg regner med at du som er proffs har enda fler dingser og dongser enn meg, hva slags system har du? Enhetlige bokser med tydelige etiketter, umake sjarmerende blikkbokser i forskjellige (ikke stabelbare) fasonger, store (stygge?) fiskeutstyrsbokser etc.
Og er alle nåler, knapper, bånd, oppskrifter etc på en plass, eller trenger en en nålepute ved hver potentiell syplass? 

Hva er den beste løsningen når en skal ta med håndarbeidet på tur og trenger litt av hvert...
Jeg bor på liten plass og prøver hardt for å få oppbevaringen å gå opp for meg, takknemlig for tips!
Takk for super-koselig blogg, gleder meg til bunadssesong og 17 mai!
Hilsen anonym

Nja. Hva skal man svare...her burde jeg selvsagt late som alt er på stell, at stoffene har tellekanter og hektene er sortert etter størrelse og farge.
Men vet dere, det er ikke slik det er. Ihvertfall ikke nå.
Jeg har ting i blikkbokser, skuffer, hyller og poser. Jeg har lister og notisbøker. Jeg har dagplan, ukeplan og et ganske lyst sinn. Jeg har en egen skuff for inspirasjon, to skuffer for restestoff. En hylle for alt mulig og et skap for i-produksjon og skal-i-produksjon.
Jeg har stort sett bunadbånd samlet et sted og andre bånd et annet sted. Knappene på et sted, nei faktisk to, broderigarn i bomull, ull, silke og lin er sortert. Jeg har tre knappenålsesker jeg drasser rundt og for tiden er det fire målbånd og to linjaler jevnt fordelt.

Det kunne vært det glade vanvidd, men det er det ikke. Det er et system i bunnen, et system basert på at jeg er den eneste som skal hente, finne og bruke det som befinner seg i skuffer og skap. 

I tillegg er systemet basert på at jeg har sånn noenlunde god hukommelse, og at jeg aldri beholder noe jeg ikke trenger av kundenes bunader. Altså, om en bunad skal syes ut trenger jeg mest sannsynlig ikke skjorte, løslomme, cape eller forkle ( hvis det har knytting). Jeg trenger heller ikke bunadposen for oppbevaring. Dette sender jeg med kunden hjem og så kan de passe på det selv.

Når jeg skal på tur tyr jeg til en av to:

håndarbeidsposen jeg har hatt siden barneskolen eller en handlepose i plast. Sistnevnte er ikke det spor sjarmerende, men plastposer er vanntette. Nåler, tråd, saks og annet sytilbehør har jeg i etui og i en gjennomsiktig plastpose, type brødpose. Lett å se! 

I stua har vi to puffer med lokk. De er i utgangspunktet ganske lette...Jeg tømmer de for garn, strikkepinner, prøvelapper og dommedagsprosjekter med ujevne mellomrom. Det er utrolig hvor mange kilo garn man kan klemme sammen på et relativt lite område!

spørsmål om bunad?

En arbeidsuke til første runde med konfirmasjoner. To arbeidsuker til litt flere konfirmasjoner.Tre arbeidsuker til 17.mai.

Jeg tror vi gjør det enkelt i dag; jeg går på jobb og så blir jeg der. 

Det dere kan gjøre er følgende:

Still meg spørsmål om bunad, bunadtilbehør, skikk&bruk og vask&stell. 

Kort sagt gi meg inspirasjon og ideer til fornuftig blogging i tiden fremover. Hvis ikke kan det fort bli mange fine bilder av sol som går opp og sol som går ned, blomster i motlys og kaffekopper med og uten duk.

Så, godtfolk, fyr løs og så skrives vi!

balanse

                         

                               

Jobb og fritid. 

Bunad og blomster.

Gode lukter, gode smaker, gode opplevelser.

Jeg har sagt det før, men jeg gjentar meg selv med stor glede og lett hjerte:

livet er slettes ikke verst!