heltid, deltid, kveldstid?

Dere er jo bare på jobb 7,5 time hver dag. Det er nok av timer ellers i døgnet...

Var det ikke omtrent det hun LO-dama sa?
Jeg vil bare si følgende:
Da de søte små var barnehagesmå og trengte noe sånn som 11-12 timer med søvn i døgnet og jeg jobbet fulltid, så regnestykket omtrent sånn ut:
Jobb 7,5 time, lunsjpause 0,5 time ( ok, noen dager var det ikke tid til lunsj men kunne jeg stenge butikken en halv time tidligere for det? særlig...)
Reise til og fra jobb, 45 minutter hver vei. Og så er det dette med butikk igjen. Du må åpne til samme tid hver dag og stenge til samme tid hver dag. Hvis ikke går du konkurs og havner på NAV.
Og hvis NSB ikke er helt i godlune, og det skjer jo en gang iblant, så må man legge inn 20-30 minutter hver vei for å være sikker på å være på jobb til åpningstid.
Og ja, så skal du hjem igjen. Noen kunder står til ti over, kvart over. Noen tog er forsinket. Andre tog står. Det vet du egentlig ikke før du står på en forblåst perrong.

Så nei. Det var ikke 7,5 timer borte fra de søte små. Det var mer. Mandag til fredag og hver tredje lørdag. Så sant ingen av lørdagshjelpene var syke, for da ble det flere lørdager, uten særlig gode muligheter for avspasering.

Så vet du, det er ikke slik at vi har resten av døgnet sammen med ungene. Og jeg er sikkert ikke den eneste i dette landet som har hatt fast arbeidstid, full stilling og små barn og innsett at det ikke er verdt det. Og vet du, det er atskillig lettere å redusere stillingsprosent enn antall barn.
Den reduserte arbeidstiden ble forøvrig ikke brukt hverken på kaffebar eller treningsenter. Den ble brukt på det den skulle brukes til - ungene som jeg selv har valgt å få.
For ordens skyld; om mannen i huset som er barnas far hadde ønsket å gjøre det samme så hadde han gjort det. Det var bare det at jeg ville gå ned i stilling, ikke han.

elleve år

I tillegg til å være tittelen på Sigrid Undset´s bok om egen oppvekst er dagens overskrift Queenies alder. Endelig elleve...

Lillejenta mi..Som ikke er så liten lenger, men som låner skoene mine, øredobbene mine, forhandler om deling av vesker og skjerf. Hun som i ren frustrasjon over å ikke få se Halvbroren på fjernsyn satte seg ned og leste boka fra perm til perm og som nå er hekta på Saabye Christensen og derfor er godt igang med Beatles.

Hun som spiller fiolin så englene gråter en dag og spiller fotball så motspillerne gråter neste dag. Hun som vil på de høyeste toppene og gå de lengste turene, men som likevel ser harelort og markblomster. 

Hun som er sta som et esel og føyelig som et fløyelsbånd.

Hun som har en kommentar til de fleste og det meste og som lyser opp dagene våre.

Hun er en del av den gavepakken som kalles livet og som gjør at Fruen aldri blir blant pensjonsvinnerne. Og i dag, som alle andre dager, er man dypt og inderlig takknemlig over at det går an å lappe sammen en tilværelse der unger=verdiskapning og familieverdier også er definert som en verdi.

Oui, oui, oui, merci

Je tæk dem æille sju

tenkte Fruen da hun stod og vansmektet i avdelingen for lipgloss og lebestift på Sephora...

Heldigvis klarte man å begrense seg litt, men oh-la-la så herlig fristende det er å gni farge etter farge oppetter håndbaken og se spørrende på tiåringen som er like innklint. Og så stå i kø, med en skamløst full kurv og sende reisefølget avsted til andre enden av butikken slik at mor kan snike en bursdagsgave ned i kurva uten at hun ser det ( forhåpentligvis). 

Men vel hjemme igjen  må man jo sjekke hvor uttrykket je tæk dem æille sju egentlig har sitt opphav. Og sannelig, om du trenger å flytte fokus fra lepper og bryn så kan du alltids ta deg tid til å lese historien om Marte Svennerud.

Og mer om Paris kommer veldig snart. Vi må bare nfordøye minner og makroner en liten stund til. 

Vive la France

Lokale uttrykk

Det hender kunder får egne navn av typen som ikke slipper utenfor døra på Systua. Og det hender arbeidsoperasjoner blir velsignet med navn ingen lærling burde snappe opp og videreformidle. 

Jaja, så lenge jobben blir gjort og Fruen husker å fjerne huskelappen før bunaden hentes er vel alt greit? 

helt midlertidig

fredag

ankomst Hotel Beaumarchais

metro til Etoile

Opp i Triumfbuen ( 250 trinn, hmmm)

Champs Elysees 

Sephora

Forskjønning på Hotel B.

lørdag

Louvre

Notre Dame

makroner + cafe au lait

Ile St.Louis

Shopping

søndag

Maison Victor Hugo

Eiffeltårnet

makroner + cafe au lait

båttur på Seinen?

Sacre Coeur

mandag

Marais 

makroner + cafe au lait

retur 

Det ville vært enklere å besøke maison Victor Hugo samtidig med Marais. Men den gode herr Hugo har stengt mandager, og små butikker har stengt søndager. Derfor - takk til metrokort som lar oss krysse oss frem gjennom ( eller under) brostensbelagte gater i Paris.
Men - har vi glemt noe? Og hva gjør man med hun på ti år som gleder seg så voldsomt at hun den siste uka ikke har vært i stand til å sovne i anstendig tid?

bunadtilvirkerens 17.mai

Du tror kanskje du skal få et billeddryss herfra til evigheten av prektig bunadkledd familie, komplett med hodeplagg og ytterplagg, vanter og det hele.
Og kanskje burde vi kjørt den løsningen?

Men gjorde vi det? Nei...

Det kom til et punkt hvor bunadtilvirkeren kjente at nei, nei, nei. I år orker jeg ikke være den som alltid mener og føler, gir råd og tips om hvor søljer og sjal skal sitte. 

Det skal sies at dette stort sett er kjempestas, og at det ikke oppleves som noen belastning til vanlig. Men det har vært en hektisk vår, og det er lite som tyder på at helgene fremover blir mindre hektiske.

Bunadtilvirkeren trumfet derfor gjennom følgende - vi drar til fjells. 

Så det gjorde vi. Og har hatt en helg med vekslende vær, pulverkaffe, spill og lave forventinger til korrekt fottøy. 

endelig

 Og så er dagen her, 17.mai, og vi kan gå i tog, spise is og kaker, snakke med naboer og foreldre fra skole og barnehage. Vi kan dra hjem og åpne et par hekter i bunadlivet, legge beina høyt og puste dypt inn eller ut.

Og ikke minst; v kan glede oss over mangfoldet i Norge i dag. Vi kan kjenne på takknemligheten over å bo i et relativt velfungerende land og glede oss over alt som for den gjengse nordmann er en selvfølge.

Norge er et godt land å bo i. La oss håpe det fortsetter.
Og så kan vi bidra til at det er et godt land ved å ikke hisse oss opp over nettingstrømper til bunad, hijab i barnetoget og kebabsaus på forkleet. Det er 17.mai - la dagen være strålende!
Eventuelle problemer kan vi ta på tirsdag.

vanlig oppførsel?

Jeg har i dag "lært" noe nytt om min barndoms dal.
For, jeg innrømmer det glatt, det er lett å sveipe innom diverse nettsteder for en liten oppdatering på ordførersaken. Det er skammelig lett. Noen ganger tenker jeg at det er som å kjøre forbi en trafikkulykke ( altså når politiet dirigerer trafikken videre). Man må kikke litt, se om det er blodspor i veikanten og andre fæle detaljer.
Slik har det vært her også. Det angår meg samtidig som det ikke angår meg. Det er mange år siden jeg flyttet derfra, og det er mange navn og personer jeg ikke kjenner. Men likevel, det er heime. Det er et gjenkjennelig miljø og steder jeg har et forhold til.

Men i dag, da jeg klikket meg inn på en oppdatering og ble fortalt at det er vanlig at voksne deler seng og rom med andres barn hvis man er på tur, da reiste nakkehårene seg. For dette er langt fra min oppvekst. Nå reiste jo ikke vi på hotellturer, vi dro på speidertur og bodde i telt eller i gymsaler. Men det var voksne i et telt og barn i de andre. Det var en helt normal og ansvarlig oppførsel av de voksne.
Sengedeling er ikke en del av en kultur oppover en dal, dette er et stjerneeksempel på noe helt annet - en ukultur som kalles bortforklaring.
Og samme hva slags forhold det er i en familie, det er de voksne som skal ta ansvar. Det er de voksne som setter grenser og legger føringer for samtaler og oppførsel. Man kan helt fint møte en ungdom på ungdommens egne premisser uten å skjemme seg ut ved å legge seg på ungdommens språklige nivå...
Og når det er sagt, det har vel vært brukt ord som ikke ligger naturlig i munnen på en ungjente?

Jeg blir sur og sint og lei når noen så ettertrykkelig sverter min barndoms dal ved å lire av seg slikt fjas. Og jeg vil gjerne minne om noe som er en ganske vanlig oppfatning, der som andre steder - tale er sølv men taushet er gull.
Og har du ikke noe vettugt å si så går det alltids an å holde kjeft.

utsikt

Jeg kan se ned. Da ser jeg en nesten ferdig bunad.

Jeg kan se rett fram. Da ser jeg at det er sol ute og at det letner her inne.

Jeg kan snu meg. Da ser jeg bokhyllene med alt jeg skulle og burde ha sortert, lest og latt meg inspirere av.

Eller, jeg kan lukke øynene og se Queenie og moi-meme på en parisisk café om ti dager. 

Jotakk, jeg tror jeg lukker øynene bare noen minutter til...

litt her og litt der

Det er ikke så mye å si eller skrive. En bunad skal legges opp, en annen skal legges ut. Åtte stoffbiter og noen bånd skal bli en liten bukse. En løslomme skal få lås. 

Og jada, jada,jada. Det er ikke lurt å ha nåler i munnen. Men hvor skal man ellers ha dem? 

tips om bunadsølv

Hvor mye sølv skal man bruke, hva er riktig til min bunad og hvordan skal dette oppbevares og stelles?
Hvem bestemmer hva som er riktig sølje til en spesifikk bunad, og kan arvesølv brukes?
Det er mange spørsmål også om denne delen av en komplett bunad, og Fruen skal prøve å hjelpe;

Hvor mye sølv skal man ha?
Dette avhenger av bunaden din. Noen har tre søljer, andre bare en. Dette avhenger ikke bare av bunaden, men også av størrelsen på den som er inni bunaden. For eksempel: en velvokst dame i beltestakk fra Telemark har bringe nok til å ha de tre søljene man er mest vant til å se denne bunaden med. En sped liten konfirmant derimot, har sannsynligvis ikke plass til mer enn to - en liten i halsen og en større nedpå brystet. Da er det helt ok å vente med den tredje! Sølvprisene har steget endel hakk, og det går an å heller gi den siste sølja som gave ved en senere anledning.

Alle andre har sølvbelte, kan jeg også ha?
Det at majoriteten har noe er ikke ensbetydende med at det er riktig. I noen draktområder har bruk av sølvbelte vært utbredt blant gifte kvinner, men i store deler av Norge var sølvbelte en del av brudepyntingen. Disse beltene ble da lånt ut til gifteklare kvinner sammen med krone og annen stas.
Nå har mange ordnet økonomi og kan lett bruke tusenvis av kroner på belte. Slik endrer draktskikken seg, og selv om Fruen sjelden oppmuntrer til komplett belte ser man at trenden er slik. Sølv på midten skal det være, vel å merke hvis bunaden er av en modell der det er mulig.

 Hva er riktig til min bunad?
Det er utarbeidet eget sølv til enkelte bunader, basert på gamle knapper, søljer eller med utgangspunkt i broderimotiv på selve bunaden. Andre har stedegent sølv som har blitt brukt gjennom generasjoner. En gang i tiden var det vanlig at håndverksvenner vandret fra sted til sted når de hadde fullført grunnutdannelsen. Slik spredte motiv og modeller seg, og spesielt på Østlandet ser man mange søljer som er til forveksling like.

Kan arvesølv brukes?
Svaret er ja, med visse forbehold. Forbeholdene avhenger litt av svaret ovenfor, men også av type sølv og type bunad. Noen bunader har forgylt sølv, andre hvitt sølv og andre igjen oksidert sølv. Noen områder bruker røde eller grønne steiner i søljene. Noen har store, massive søljer mens andre har lette små søljer med hengende løv.
Om du for eksempel har en fantastisk flott sølje fra Telemark passer den ikke veldig godt på en Råndastakk eller en Nordlandsbunad. Da kan det lønne seg å bruke arvesølvet til andre anledninger, det er ingen lov som tilsier at bunadsølv ene og alene brukes til bunad.

Hvordan skal jeg oppbevare bunadsølv?
Pakk det pent inn i en frysepose av gjennomsiktig plast. Sølv oksyderer ( blir svart) i kontakt med luft. Hvis du har fastsydd sølv på bunaden, knapper, maljer eller spenner på livet, kan du lirke litt gladpack rundt disse delene.

Hvordan steller jeg bunadsølvet?
Aller først, har du noensinne vurdert å bruke sølvdipp på sølja? Glem det! Slike blandinger er kruttsterke og sliter på sølvet. Dessuten tar den med seg alt. Noen søljer er oksidert for å gi skyggeeffekt, altså er de svartere inni kruller og hjørner. Mye av dette vil forsvinne etter en runde med dipp, og det koster mye å få ordnet opp i dette. Det er bedre å ha en litt svart sølje enn en som er helt hvit.
Hvis du har en veldig sliten sølje kan den leveres inn til gullsmeden for oppussing. De kan vanligvis også erstatte manglende deler. Her gjelder det å være ute i god tid, gullsmeder har også høysesong og tar heller i mot i januar enn mai.
Hjemme kan man for en rimelig penge stelle pent med slitent bunadsølv:
bruk lunkent vann og litt zalo, dypp eller la sølvet ligge i dette et par minutter og klapp det så tørt med en gammel t-skjorte eller annen tekstil som ikke loer. Til slutt blåser du forsiktig med hårføner slik at alle hjørner og svinger blir tørre ( bruk svak varme og hold avstand)

Og til slutt, tre oppfordringer i disse glade forbrukstider:


Kjøp brukt
Det finnes seriøse bruktbutikker som selger bunadsølv. ta turen innom og se om du finner noe fra ditt draktdistrikt. Sølv har den leie uvanen at verdien synker fort, og ved å lete gjennom en skuff eller to i en bruktbutikk kan penger spares. Det finnes også nettsteder hvor man kan gjøre gode kjøp. Det er hverken skammelig eller flaut å tenke økonomisk.

Tenk langsiktig
Mange gir bunadsølv i dåpsgave, og de ørsmå barnesøljene er supersøte. Men har du tenkt på at de minste halssøljene/halsknappene for en voksen passer fint som sølje for et barn? Hvis du heller gir en voksen halsknapp kan den brukes som brystsølje når mottakeren er liten og så flytte opp i halsen når hun er voksen. Slik gir du en gave som varer.

Til konfirmanten
Snakk med familie og faddere. Kanskje har noen lyst til å gi en sølje, veskelåsen eller et par mansjettknapper i konfirmasjonsgave? Mange blir oppriktig glade for å få tips om hva ungdommen ønsker seg, for det er ikke alltid lett å tenke ut det på egen hånd....Snakk med konfirmanten om hva ting koster, gi deler av draktsølvet til jul eller fødselsdag og la de forstå at dette er kostbarheter man steller pent med og har glede av i mange, mange år. Ikke at man skal bryte alt ned i kroner og øre, men gi dem en grunnidé om at en bunad ikke kommer rekende på ei fjøl.

PS: Hvis du synes det er noe kjent ved dette innlegget så er det et bevis på at du er en trofast leser med god hukomnmelse. Innlegget ble først publisert 6.mai 2011. Men jeg synes fremdeles det inneholder gode tips om stell og anskaffelse av bunadsølv og velger derfor å resirkulere det.