elleve år

I tillegg til å være tittelen på Sigrid Undset´s bok om egen oppvekst er dagens overskrift Queenies alder. Endelig elleve...

Lillejenta mi..Som ikke er så liten lenger, men som låner skoene mine, øredobbene mine, forhandler om deling av vesker og skjerf. Hun som i ren frustrasjon over å ikke få se Halvbroren på fjernsyn satte seg ned og leste boka fra perm til perm og som nå er hekta på Saabye Christensen og derfor er godt igang med Beatles.

Hun som spiller fiolin så englene gråter en dag og spiller fotball så motspillerne gråter neste dag. Hun som vil på de høyeste toppene og gå de lengste turene, men som likevel ser harelort og markblomster. 

Hun som er sta som et esel og føyelig som et fløyelsbånd.

Hun som har en kommentar til de fleste og det meste og som lyser opp dagene våre.

Hun er en del av den gavepakken som kalles livet og som gjør at Fruen aldri blir blant pensjonsvinnerne. Og i dag, som alle andre dager, er man dypt og inderlig takknemlig over at det går an å lappe sammen en tilværelse der unger=verdiskapning og familieverdier også er definert som en verdi.