Takk for det gamle!

Kjære lesere!
Takk for et fint år, hvor dere har fulgt meg med hyggelige kommentarer både her og i det daglige liv. Nyttårsforsetter er det skralt med, oppsummering av året i bilder blir det heller ikke - bare tre bilder av noe av det som preget 2009.
kjærestetur til New York, byen som har så mange gode og såre minner. Vi er alltid klare for flere minner derfra.
De søte små, ingen over, ingen ved siden. Ja visst kan de drive en mamma til vanvidd til tider, men de sprer glede og gir oss mye å tenke på og humre over.
Jobb, det slipper man jo ikke unna. Året som gikk var preget av mye bunadsøm, men også hyggelige aktiviteter som artikkelskriving, manusarbeid og kursing. Om man skulle velge fritt på øverste hylle, ville skriving og kursing etter hvert skyve ut sømmen som hovedinntekt. Det får være et mål, om ikke for 2010 så for de neste årene.

Gode dager

For noen år siden utbasunerte Fruen friskt at bok skulle det bli, før fylte førti. Etter hvert har ambisjonsnivået blitt jekket ned, men det ser jo i det minste ut til at boka kommer det året man fyller førti. Vi er enige om at det får holde...
Nå i romjula har Høvdingen hatt fri, mens Fruen har sittet på systua, ivrig knatrende på manuset som skal være ferdig til tekstvask om noen små uker. Hittil har man bare et problem, det er så mye som vil ut. Så Fruen skriver for livet,mens hun undrer på om man kan komme med nye bokforslag før den første er ferdig?
Ren og skjær luksus er det, å sitte med en pc og hygge seg med å snirkle ut pedagogiske setninger som skal gi inspirasjon til syglede, frembringe barndomsminner og bidra til økt miljøbevissthet. Og når man i tillegg kan tasse ned i stua til varm kaffe, Høvdinghygge foran storovnen og høytlesing for de søte små, da er lykken fullkommen.
Slike dager takker vi ja til!

Ikke lett å være sulten og syk

Det kan bli litt vel spennende med jul.Det er plenty av god mat, det er spennende saker i fint papir, det er uvante tekstiler å ta hensyn til og det er mange fang å sitte på for den som er liten og myk.
Lystige Laika kapitulerte sent på kvelden julaften, og er nå på streng diett bestående av halve brødskiver med flere timer mellom hver rasjon. Det råder en viss usikkerhet om det er det lille og fettfrie ribbestykket som tok knekken på henne, om hun har beitet litt på juletreet eller om det er halmbukken ute som murrer i den lille magen.
Heldigvis har man en omtenksom Queenie som har vokst fra dukkevogn og myke jakker, og som hjertens gjerne bygger et lite rede til den svake og sultne slik at hun kan trilles rundt..

Julesting

På barneskolen broderte Fruen denne løperen, med egenkomponert motiv. I den andre enden er det et prematurt Jesusbarn i en skranten krybbe, og kirken bærer preg av at man ennå ikke mestret kunsten å sy alle korssting samme vei...
Likevel, frem må den år etter år. Og hvert år tenker Fruen at vi hadde da jammen a meg en del mer håndarbeid på skolen da enn nå?




For to år siden var juletreteppet ferdig, Fruens største korsstingprosjekt i voksen alder. Dessverre fikk vi Laika i hus samme uke, og ingen ville vel finne på å legge ut et nybrodert teppe foran en ikke helt pottetrent hund? Nå er det slutt på skvetting inne, men dyret jamrer av lykke hver gang hun kan snike seg til en liten hvilestund på Fruens glade skøytenisser.
kanskje man rett og slett burde donere litt tid og sy noe den lille venninna kan ha som sitt eget?

Velsignet julehelg

Det var som oftest oss fire i Barndommens dal; mor, far, Storesøster og Fruen. Københavntanten og vevtanten bodde andre steder, det samme gjorde fars mange søsken.I juleferien var første juledag et avbrekk i firsomheten, da besøkte vi bestemor som hadde fødselsdag. Dit kom store deler av farsslekta, og med tanke på at de var elleve søsken ble det en del både av folk og støy.
Første juledag ble en stille dag da bestemor døde, vi travet rastløse rundt i Barndommens dal og prøvde å finne nye tradisjoner. Kanskje er det derfor Fruen alltid har vært dypt takknemlig for å få en ny fødselsdag å feire 25.desember?
I år har vi vært velsignet med en julehelg fylt med gode mennesker; foreldre, søsken og venner. De gamle fra Barndommens dal har returnert til vedfyring og snømåking, et stille hus fylt av bilder og nye og gamle minner, nye bøker å lese og nye utsagn fra de søte små å humre over. Deler av Høvdingslekta har vært på besøk, da blir det fort tosifrede antall stoler rundt bordet, og vi har vært sammen med venner som nesten er som familie.
Vi er heldige her i huset. Vi har stor familie og gode venner, og det at noen stoler står tomme når vi treffes gjør at vi setter enda større pris på å være sammen.

Jul i vårt hus

Desember fortonet seg en stund som en utstrukket strikk. Dessverre smalt den strikken sammen halvveis uti måneden, og plutselig var det bare en bitteliten frynsete etappe frem til julaften. Men, vi kom i mål.

Pepperkakehuset ble pyntet lille julaften, og i den anledning vil man gjerne komme med et lite husmortips;
Fruen har i flere år brent fingertupper, grått og sagt usensurerte ord når pepperkakehus har blitt sammenklistret ved hjelp av smeltet sukker. Aldri mer! I år smeltet vi smørbukk-karameller til ønsket konsistens, satte sammen huset aldeles uten brannsår og hatske hyl og spiste resten av karamellene.
Selvsagt burde tipset vært delt før jul, men dessverre kom det litt sent i hus. Overbrakt av sølvsmedonkelen som mente det kunne være kjekt å huske på neste år.(At det ferdigkjøpte huset fremdeles lå i eske i kjøkkenskapet så Fruen ingen grunn til å nevne der og da. Man sier ikke slikt til mennesker som hvert år lager den mest fantastiske pepperkakekirke, gjør man vel??)

Vår juleglede

Vår store juleglede inkluderer en stall og en mann med turban. Men selv om jordmoren var en engel oppstod ingen himmelske hærskarer ved Woodys første seng.
Julaften for elleve år siden var en lang dag preget av stor mage og ustabilt humør. Fruen gråt for det meste, inkludert Baywatch og D.D.E. og Høvdingen prøvde tappert å oppmuntre ved å foreslå hyggelige aktiviteter. For å bedrive tiden gikk vi tur, noe som endte med et potensielt sammenbrudd ved den lokale stallen.Fruen insisterte, i all sin elleve-dager-over-termin-frustrasjon på å søke opphold blant hestene for å se om det etterlengtede barnet tok et hint.
Heldigvis kom man på bedre tanker og stabbet hjem. Utpå ettermiddagen viste det seg at bare tanken på å fødes blant høy og halm hadde fått fart på det som skulle være nye Storesøster, og Høvdingens julenissestunt hos naboen ble kort og alkoholfritt.
Mottakelsen på sykehuset var over all forventning; da jordmor åpnet munnen og presenterte seg på dialekten fra Barndommens dal ante man at redningen var nær.
Men, voldsomt optimistiske ble vi ikke før den turbankledde mannen stod i døråpningen. Om noen gang uttrykket to sjeler , en tanke har medført riktighet, var det da.Høvdingen og Fruen så på hverandre, med det felles uuttalte spørsmål - hvor er de andre to?
Skuffelsen var påtagelig da den turbankledde ikke kunne tilby hverken gull, røkelse eller myrra, men lystgass og epidural.

Utpå julenatten, mens stjernene skinte, ble Woody født. Ikke en liten jente som skulle hatt Storesøsters navn, men en helt egen person som skulte bistert og lurte på hva i all verden vi gråt for...
Fruen sier ofte, både til Woody og om Woody at han gav oss lyset tilbake. Da vi fikk ham, hadde det gått tre og et halvt år siden vi mistet Storesøster. Det var på tide med litt glede igjen.

Sømløse netter?

Arbeidsdagen blir gjerne lett oppstykket når man jobber hjemme. Barn skal til og fra skole, det er aktiviteter, oppsporing av barn som er på besøk, matlaging og litt stell i huset. Derfor hender det at Fruen legger inn en aldri så liten arbeidsøkt når de søte små har sovnet, noe som blir senere og senere etterhvert som de blir eldre og eldre. Arbeidsøktene har også en tendens til å bli lenger og lenger jo nærmere man kommer diverse høytidsdager.
Innimellom vurderer man jo muligheten av at det kanskje er smartere å legge seg i rimelig tid om kvelden, sprette opp om morgenen og være supereffektiv mens huset er tomt. Når slike tanker melder seg, tyr Fruen til Sigrid Undset. Hun skrev om nettene, godt hjulpet av kruttsterk kaffe og sigaretter, og dormet om morgenen. Hvis man kan skape Nobelprisvinnende litteratur på den måten kan man vel sy bunader om nettene også?

Siste kunde ut

Puh, der sank skuldrene enda litt lenger ned og åpnet for enda mer hengete ørepynt. Den siste uken har to guttebunader, en mannsbunad og en damebunad spasert ut fra systua. Nå mangler det en halv lomme og så er det jul. Da skal gulvet støvsuges, symaskin oljes og freden skal senke seg.
Jobb i romjula blir det likevel, et par bukseseler skal broderes, et foredrag bør begynnes på og tekster skal vandre fra bokmål til nynorsk. Og, Queenie luftet sin mor på lørdag; kafé, julekjole og garnbutikk. Så nå har man et aldri så lite strikkeprosjekt liggende til modning.
Men bortsett fra det skal man bare pynte,hygge,spise og ha dypsindige samtaler.

From Laika with love

I morgen skal jeg starte et nytt og bedre liv.
Jeg skal ikke bruke mine tenner som en kniv,
ei heller spise vesker og mammas pene sko,
Jeg skal bare være liten, myk og go'.
jeg skal ikke åpne dører og ikke varme senger.
Jeg skal vite at en lukket dør meg ute stenger.
Og mammas almanakk var fin for neste år,
helt til jeg tok en bit og slettet neste vår.
Nå hviler jeg i buret mitt
mens mamma sier dritt, dritt, dritt
men hun blir nok blid om litt
( helt til hun finner skjerfet sitt)

med ønske om en strålende helg fra Laika ( med påholden penn og ull mellom tenna)

Våre vakreste blomster

Vi er så heldige her i huset at vi har en maiblomst og en juleglede. Woody som skulle være født den 13.desember og blitt en liten lussekatt syntes det var trygt og varmt og godt å være i mammas mage. Advent for elleve år siden var en lang ventetid, og det var dager hvor Fruen trodde hun skulle gå inn i Guinness book of records som den kvinnen i historien med lengst graviditet. Høvdingens trøstende ord om alt vi sparte på klær og utstyr om barnet ventet med å bli født til nærmere konfirmasjonsalder frembragte ikke dollartegn i øynene, bare tårer.
Han kom ut etterhvert, men den historien tar vi om en ukes tid...

Nyhet: gjesteskribent

ja, omtrent sånn har vel Fruens dag også vært, bortsett fra det med isen da. Hvis noen skulle ha lyst til å spandere en boks is er dere hjertelig velkommen. Charlottes mint-is for eksempel...kaffen kan være klar ganske snart. Vi kan slenge beina på bordet, spise is og få skuldrene til å senke seg i den grad at moderate hengeøredobber atter kan brukes uten å bli sittende fast i bh-stroppene!