Julepynt og juleglede

I Barndommens dal pyntet vi til jul lille julaften og jula varte til trettendedag jul. Syvarmede adventsstaker i vinduene var noe en og annen nabo hadde, og noe mor mente ikke var toppen av smak og behag.
I helgen ble julelysene tent i veien vår, det er elektriske adventsstaker i vinduene og Fruen føler forventningspresset om pynting. Før om årene har vi sluppet tidligpynting av den enkle grunn at Woody som er familiens juleglede, må få feire bursdag før jul uten at mor skal sitte med hjertet i halsen og se horden av gutter svinge seg i julepynten. I år blir det bursdagsfeiring annet steds, og Queenie mener derfor vi bør gjøre som andre oppegående mennesker og sette i gang med pynting.
Vi får se, kalenderen kommer opp i kveld,og til helgen skal vi bake. Siden det kommer 22 unger på juleverksted her neste tirsdag bør det kanskje være et snev av jul i stua innen den tid. De broderte juledukene tror Fruen vi venter med til det er ordentlig jul...

Hvilestund

I Barndommens dal var det rundt regnet femten kilometer til nærmeste mulighet for å gå på skøyter. Skiløyper og akebakker var det derimot på alle kanter. Fruen har derfor ikke drevet det til noe særlig innen skøytesporten. Ja, man kan vel si det slik at når Høvdingen og de søte små går på skøyter, da er Fruen enten bålvakt og pølsegriller, eller hun gjør som i dag - sitter hjemme og holder den lystige og forfløyne med selskap. Laika er lettere redusert i dag, ettersom gummihunden klarte å vri seg ut av båndet i går ettermiddag, og oppholdt seg på ukjent sted i flere timer før hun kom hjem, våt, kald, tørst og særdeles ydmyk.
Vi får bare håpe hun ikke har hatt noen intense stevnemøter i høstlyngen, små valper av ukjent opphav er ikke på Fruens ønskeliste.

Tollere og fariseere

Ikke at vi er så innmari ofte over grensen for å hamstre vin og svin, men noen ganger tar man seg en liten svipptur.Hvis man da skulle bli hanket inn av tollere ved retur kan det være et sjakktrekk å ha samtalt med barn på forhånd om hva man sier / ikke sier.
For eksempel sier man IKKE, når toller spør om man har mye alkohol i bilen
- det spørs jo hva du mener med mye det da.
Vi vet nemlig nå, at hvis dette kommer fra baksetet,er muligheten til stede for at bilen blir noe grundigere undersøkt enn om sjåføren bare smiler og sier noe sånn som nei, er det ikke kvote på den slags da?

Smarte allianser

Samarbeidet mellom Woody og Quenie er ikke alltid like harmonisk, men man er stadig tegn til forbedringer. Her forleden hadde de en hemmeligstemplet diskusjon på kjøkkenet, og kom etterhvert ut til sin syende mor for å meddele deres beslutning angående årets adventskalender.
Queenie: Du vet det mamma, at vi tenker på den kalenderen vår. Den er jo ganske gammel.
Woody: Og så er det veldig små ringer til å henge ting i.
Fruen: Så veldig gammel er den jo ikke da. Og ringene holder vel fint i år også, jeg kan sikkert feste noen hvis de begynner å bli slarkete
Q: Den må være gammel! Du har jo sagt at dere brukte den da du og Storesøster var barn.
W: Det var ikke lurt å si det da, hvis hun skal være blid!
F: Ok, den er eldre enn dere. Men ikke direkte gammel. Og vi har twist i uka, og så kanskje en litt større ting i helgene, eller at vi gjør noe hyggelig sammen. Kino, bake, skøyter.
Q: Joda, men altså. Det vi tenkte var at du sydde jo julestrømper til oss i fjor. Og de er fryktelig fine altså. Så for å ikke ødelegge kalenderen kan vi bruke de når det er lørdag og søndag?
W: Da kan vi få tyngre ting også, er ikke det lurt!

Samme hvor sjarmert man blir av de søte små og deres kreative løsninger for å bevare familiebroderiene, må man bare skuffe dem. Julestrømper erstatter ikke kalender lørdager og søndager i år.

Oh, what a perfect day!

I dag har man hatt gleden av å
- se Queenie stråle på skoleforestilling
- se Woody være stolt av lillesøster på nevnte forestilling
- levere faktura for to fullførte bunadkurs.
- levere lister over hvem som ønsker å fortsette på bunadkurs etter jul. Mange!
- klappe verdens fineste barn mens de sover, fordi snille mor fra Barndommens dal har vært barnevakt igjen, og fått dem i seng
- Få en veldig veldig hyggelig tekstmelding fra Høvdingen som lengter hjem
- Få en aldeles enestående hyggelig epost med ønske om et møte neste uke. Det ser ut som om et langdrygt prosjekt endelig kan ros i land uten flere malstrømmer, bakevjer og strie vindkast. Detaljer kommer neste uke!

Og ja, det ble mange adjektiv her, men dette er en strålende dag for overdosering av adjektiv!

Filmtips, ja takk!

Det er fint å strikke foran fjernsynet. Ifjor strikket Fruen en Mariustunika, og mye av jobben ble gjort på dagtid. Som kjent er det da en hel del tv-serier av tvilsomt kaliber, hvor folk dør og gjenoppstår med en slik hyppighet at Fruen ikke skjønner de "gjenlevende" tar seg tid til å sørge og arrangere begravelser. For vår del ser det ut som om de like gjerne bare kan sette seg med kaffekoppen og vente på returen fra det hinsidige.
Så, mens Marius trivdes og vokste ble det en og annen dvd. Endelig fikk man sett Ben Hur, som varer i bortimot fire timer. Da var Fruen glad hun satt i egen stue, og ikke på en plaststol på bygdekinoen i Barndommens dal.
Nå skal strikkepinnene i sving igjen, Queenie har visse ønsker til jul. Både til seg sev og til en assortert samling kalde bamser. The Tudors er et opplagt valg, til tross for målbånd-skuffelsen. Har dere noen forslag til gode filmer? Det må ikke være for mye skyting, for da blir lystige Laika skremt, og ikke for tårefremkallende for da kan garnet tove seg.

Er Fruen et humørløst petimeter?

Ja, man kan lure...
For å vise hvorfor man her begynt å frykte en fremtid som humørsyk gneldrebikkje skal vi komme med et par eksempler:
- Vi var i Glasgow i fjor. Der kjøpte Fruen en broderipakke; bokmerke med en av disse stolene til Charles Rennie MacIntosh. Broderiet er vel og vakkert i gang når man oppdager at det ikke er telt ut slik at det stemmer på stoffet. Det blir to ruter med stoff på den ene siden, en rute på den andre. Slike oppdagelser gir Fruen lyst til å sende ilske brev til produsenten, rive i stykker påbegynt broderi og ihvertfall ikke fullføre jobben. Grrrr.
- I mangel av vettug tv-underholdning har man anskaffet The Tudors på dvd, to sesonger for å være på den sikre siden. Alt er vel og vakkert, helt til Henrik den 8. i episode tre har skredderen på besøk og det tilpasses jakke. Og vet dere hva - skredderen bruker målbånd. Hva er dette, tenker Fruen rystet, alle vet da vel at målbånd ikke var oppfunnet i middelalderen? Man brukte da vitterlig snorer med knuter på. Hva annet kan være feil i serien?
- Konsulenttime, og kunden syr bunad selv. Hun er strålende fornøyd, Fruen mener livet er skakt. Etter å ha målt ser vi at ryggen er tre millimeter skjev.
Det synes i pølsekøa på 17.mai sier Fruen og plukker opp sømmen.

Livet og lykken

Det har vært en hektisk høst. Mye jobb, mye sykdom og en Høvding som har reist noe mer enn planlagt i jobben. Det må sies at vår kjære Høvding ikke er av typen som takler en 9-4 jobb spesielt bra. Litt reising og fart må til.

Da man i et tidligere innlegg stilte spørsmål ved hva som er mest slitsomt av å ukependle og å være hjemme, var det i full visshet om at pendling og lange arbeidsdager også er kjedelig og at det blir mange dager borte fra hjemmet. Det Fruen inni mellom savner, er muligheten til å ha hele arbeidsuker. Å ha tid sammen med de søte små er en gave, de er det viktigste i livet. Men likevel, det hender jo man savner muligheten til å være flinkis på jobb, alltid kunne stille opp og yte litt ekstra istedenfor å alltid ha hjemmets ve og vel i bakhodet.

Fordelene med å ha en reisende Høvding er mange, blant annet kommer han nå hjem ved ukeslutt og er full av virkelyst etter stille hotellkvelder. Vi har derfor vært jevne på Ikea, huset har blitt mer eller mindre ommøblert, hagen er strøken og ja - livet er egentlig ganske ok!

kampen om det gode hjørnet

Når det regner ute er det godt å krype opp i sofahjørnet med pledd, lys og håndsøm mens lystige Laika ligger på gulvet og skuler. Men, hver gang man forlater det varme hjørne for å ta en telefon, hente kaffe/tråd/saks, er hjørnet opptatt ved retur. Der ligger det en intenst sovende hund under pleddet.

For husfredens skyld har det nå blitt hentet et pledd til som er plassert i det andre hjørnet. Ikke fullt så attraktivt ettersom arbeidslampa varmer godt i syhjørnet, men bedre enn et kaldt og hardt gulv.

For sikkerhets skyld blir syskrinet parkert på Fruens plass mellom slagene!

Ut og fly?

Det har seg slik at enkelte har en jobb som innebærer noen mer reising enn andre. Dette er vel og bra hvis denne reisingen innebærer bonuspoeng og passering av tax free. De som er hjemmeværende har selvsagt en viss, vag forståelse for at det ikke er mer enn måtelig heftig å være plassert på et hotellrom kveld etter kveld. Men vi har likevel lyst til å ha en uhøytidelig liten avstemning/spørrerunde her om hva som er mest slitsomt:

1. Reise mandag morgen, være på jobb tolv timer, til hotell, sjekke inn, ut og spise, tilbake til hotellrom, kanskje jobbe litt, se på tv, sove. Tirsdag - torsdag; stå opp, gå til dekket frokostbord, drosje til jobb, og så følge opplegget fra mandag. Fredag har likt forløp frem til lunsj, som selvsagt også er lekker og ferdig tilstelt, men deretter retur til hjemmets lune rede via drosje, fly, flytog og drosje. Og ikke å forglemme - rene håndklær og oppredd seng oppstår uten noen form for egen anstrengelse.

2. Være hjemme med to barn og bikkje. Jobbe samtidig som nevnte barn og bikkje skal stelles, fôres, luftes og følges opp. Skaffe barnevakt en eller to kvelder hvis man skal holde kurs, eventuelt ta med minst et barn på kurs hvis barnevakten blir syk. Avtale alle møter med forbehold om at man må hjem FØR kl 16, si nei til all moro på kveldstid så som boklanseringer og lignende fordi barnevaktbudsjettet røk for flere uker siden.

Haha, valgets kval liksom?

Nål og gnål

Fruen ser klare fordeler med å ha stoffsofa. Nåler med forskjellige tråder i kan plasseres i ryggen, klar til bruk. Det som kan være lurt er selvsagt å fjerne nevnte nåler etter endt arbeidsøkt. Ellers kan det gå som i går, da en hjemvendt Høvding slang seg på sofaen og spratt opp som troll-i-eske med to nåler forsvarlig festet i nakken.
Siden gulvet også har vist seg uegnet for oppbevaring av nåler, må man ty til andre muligheter. Nåleputer er kjekt, knappenålesker likeså. Men aller best er nålhuset fra far i Barndommens dal. Laget av reinhorn, med god plass til morderiske kanavanåler med og uten spiss.
Tre slike har han laget, til mor, Storesøster og Fruen. Vi ser ikke bort i fra at det ligger et på lur til Queenie også. Vel har han laget kniv til alle familiens fruer og frøkner, men han er nå av den generasjonen som bestemt mener nålhus er for damer og kikkertvesker for menn.

Strikkegleder

Det ble kjøpt litt garn i London. Hvis man nå var litt organisert ville man vel pent strikket seg gjennom det eksisterende lageret før de nyeste godsakene havnet på en rundpinne, men så organisert er man altså ikke. I løpet av den siste uka har to nøster Debbie Bliss wool 'n' silk blitt et skjerf. Ikke av de lengste, men det er jo slett ikke utenkelig at Queenie har behov for litt mer halsvarme nå som det lir mot vinter.

Siden det gjerne strikkes i bil, på tog og på buss hender det at man ender opp med et stk møkkete garnnøste. Disse tider er nå over. Fruen har shoppet, og hvis andre der ute skal ha en slik hendig sak til oppbevaring av garnnøster i, anbefales Wallas verden.

Fruen liker å handle på nettet, men ekstra stas er det jo når man etter endt betaling kan traske bortover en vei, over en annen og svinge inn neste vei og hente moroa!