Dagens vinner

Det har sine klare fordeler å ha en kjekk og sympatisk fastlege som er lett å snakke med om det meste en kvinne kan lure på. Minuset med samme fastlege er selvsagt at man ikke er alene om å ha ham som fastlege. Det føles tidvis som om halve bygda står på venteliste. Derfor må man enten bli sakte syk slik at man rekker å bestille time før det blir akutt, eller man må vente til det blir akutt og så grine seg til en nødtime. Fruen går helst for den siste varianten.

Dermed har store deler av dagen blitt borte, brukt på et legekontor med fjorårets Her&Nå og årets Forbrukerrapporten. Dette leses ikke med glød når man er frisk, så hvorfor i all verden skal man lese det når man er syk? Neste gang får man ta med et lite håndarbeid..... Nå trakter en hjemvendt og medisinert frue te mens hun sender olme blikk til lystige Laika som ikke er i nærheten av å være syk, men som likevel nekter å dele pledd. Den hunden burde tenke mer på hvem som gir henne mat!

Her blogges det om...

Fruen blogger om mangt og meget, og det som var ment som en ren håndarbeidsblogg har for lengst flytt utover som en overkokt sauskjele og omfatter nå det aller meste.
Men om man nå skulle sette opp en aldri så liten liste, som eminente Emmeline gjorde for et par dager siden, ville den vel sett omtrent slik ut:
1. De søte små
Det er vanskelig å komme unna Woody og Queenie, de gir våre dager lys og glede, merkelige opplevelser og nye innfallsvinkler.
2. Bunad
Dette er jobb, og deles således opp i diverse rapporter om hva man bedriver på systua og litt underlige opplevelser med kunder. Det siste er ofte morsommere enn det første.
3. Håndarbeid
Her ender alt annet enn bunad; strikking, perling og andre syjobber. Her omtales også Fruens fåfengte forsøk på å mestre hekling ( arrrgh)
4. Lystige Laika
Om ikke alltid like høyt elsket, så alltid med...
5. Barndommens dal
Et fantastisk sted å vokse opp, og mye tyder på at det er et fantastisk sted å eldes. Det vi derimot er mer usikre på er hvor fantastisk det ville vært å bo der årene imellom oppvekst og alderdom.
6. Vårt daglige strev og hjelp i hverdagen
Slikt som skjer i de beste familier, og ihvertfall hos oss. Her kan man også få enkelte av Fruens dyrekjøpte erfaringer, som f.eks viktigheten av å se forskjell på majones og flytende margarin.
7. Bøker
Det leses jevnt og trutt, stort sett hver kveld. For tiden leser vi Harry Potter høyt, og dette tar tid. Vi nærmer oss overgang til lydbok
8. Høvdingen
Han er der alltid. Om ikke like synlig hele tiden, så er han en viktig del av livet og lykken.
9. Ferie
Ferie er viktig, men havner langt ned på lista siden man liksom aldri har nok ferie!
10. Savnet og gleden
Som i livet ellers, Storesøster er alltid med i tankene. Hun nevnes når det føles riktig, for som en engelsklærer på vidergående kommenterte: Det blir ikke toppkarakter denne gangen, det blir ikke helt det samme når du ikke har med søstera di. Og så mye hadde man igjen for å prestere en dødens seriøs epistel om Tsjernobyl...

Perle, perle

I perioder har det blitt perlet heftig her i huset, og vi har vært gjennom en og annen livskrise når mor eller far har flyttet på noe som i utgangspunktet var ferdig perlet med ikke fiksert. Kombinasjonen av et par hundre perler som hagler utover kjøkkenet, to par anklagende barneøyne og en lystig hund som tror perlene er spiselige før de lander på gulvet er uslåelig, men ikke spesielt lykkebringende. Sist høst ble mor lei av fantasiløs perling etter ferdig Disney-mal, og aktiviserte de søte små med gamle strikke- og broderibøker. Dette viste seg å være ganske vellykket, de måtte telle ut mønsterrapporter og velge motiv som passet på brettet. Fruen var godt fornøyd med sine barn! ( mer inspirasjon om dette finnes i julenummeret av Norsk Husflid -08...)

Mann og barn?

Vi går til skolen. Det er fint, Fruen får luftet seg, Laika får luftet seg og Queenie kommer tidsnok. I tillegg er dette en fin liten stund for å snakke om livet og sånn. Nå har frøkna riktignok roet seg litt angående tidligere tiders påstand om at vi er bestevenninner og kan snakke med hverandre om alt.
Men, man kan trygt si at det fremdeles ikke er spesielt mange hemninger om hva man snakker med en mamma om.
Her forleden sveipet hun innom dette med bien og blomstene, igjen.
Q: Du mamma, man trenger faktisk ikke være gift for å få barn. Det er bare noe du tror altså.
F: Å nei vel. Ja, det er forsåvidt riktig det. Men man må være voksen, og ha en kjæreste man har lyst til å ha barn sammen med.
Q: jeg skjønner ikke helt hvorfor man trenger en mann til dette? Hva gjør de egentlig?
F: Det er veldig fint å ha en mann i huset også da. Og så kan man glede seg sammen over barna sine.
Q: Jeg skal forresten ha tvillinger. Fordi jeg vil ha to barn, og da blir jeg fort ferdig med dette med å være gravid og sånn.
F: Da bør du ihvertfall ha en mann. Det er mye jobb med amming, bleieskift og sånn vet du.
Q: Jammen, skal ikke du være der da?
Det var vel ikke akkurat planen det da, å være ulønnet au pair for egne barnebarn så snart man har fått eget avkom ut av huset... Og apropos dette med hva menn gjør, Queenie har tenkt å snakke med en sjarmør i klassen om dette. Han er tydeligvis svært godt informert om det meste. Det aner oss at vi ikke trenger lese høyt fra Kroppen min for denne frøkna når hun går i tredje klasse...

Svineri

Formen kunne definitivt vært bedre. Det hostes og snytes og man er vekselvarm som et krypdyr. Fruen har lest om mennesker som ved ethvert snev av sykdom raser ned i vekt. Selv har man opplevd dette en gang; i andre klasse på barneskolen. Nå derimot øker matlysten med lynets hastighet fra første snøft, og det eneste som opptar Fruen, i tillegg til mislykkede strikkeprosjekt, er jakten på lettfordøyelige kalorier.

Sko og sminke

Da Woody var en ørliten førsteklassing ble han fulgt til skolen hver dag av sin stolte mor. Det stod mengder av mødre i skolegården som beskuet avkommet vandre parvis inn på skolen, og selvsagt enkelte fedre. De fleste mødrene var fornuftig kledd i stødige sko og allværsjakker. Fruen følte seg som en fjolle der hun stod i skjørt og høye heler, klar for dagens butikkinnsats i Tigerstaden. Vi kjente ikke så mange, og det føltes som om alle blikkene sa Trippetuppe, trippetuppe, jåledukke. Nå, når man har sitt daglige arbeid i hjemmet har helhøyde og glamfaktor sunket noen hakk, man har blitt bedre kjent med mange mødre og de er ikke så farlige lenger. Fruen er fremdeles skjørtedama, men plutselig har andre også begynt å bruke skjørt, og det hender man selv viser seg blant folk med olabukse og uten mascara. Ja, det har faktisk blitt så avslappet at Fruen må ta seg sammen. I dag var det tid for å vise seg med høye heler , mascara og lebestift og selvsagt litt imellom også. Det resulterte i følgende kommentar fra en småfrøken - oj, skal du i bryllup?
Det aner Fruen at det er på tide å rydde bort en del nuppeklær, kanskje sy noe nytt og helt klart - begynne med morgensminking igjen.
Det er jo tross alt ikke så mange år siden man ikke gikk på butikken uten røde lepper en gang.

Bord - dekk deg

Det er hyggelig med duk på bordet. I går gjenoppdaget Fruen denne løperen i bunnen av en eske. Årsaken til at den lå der, er nok at enkelte har blitt lei av å sy hullsøm langs kantene. I mellomtiden har man anskaffet disse krusene fra Iitala, så nå må kanten avsluttes. Før jul. I år altså.

Heldigvis kan man puste lettet ut og legge fram noe man i det minste har klart å avslutte, og som passer mye bedre til jålekoppene fra Valdres brukt&antikk.

Huff, nå mangler bare lett og luftig kaffemat og en skål konfekt så fremstår Fruen som en parodi på hjemmearbeidende kvinne...

I forrige innlegg

Fruen ser at det har vært usedvanlig mange innom her det siste døgnet. Man er litt usikker på hva dette skyldes, og lurer på om det kan ha en sammenheng med at det i forrige innlegg ble nevnt et av verdens eldste yrker... For eventuelle sjokkerte lesere må det en oppklaring til, og den kommer nå:
Fruen er buntmaker. Dette vil si at hun kan sy i pels. Mer spennende er det ikke, så beklager til de som trodde man skulle få juicy detaljer om en vill ungdomstid. Pelssøm er et av verdens eldste yrker, mennesker har alltid brukt pels og mest sannsynlig vil det alltid forekomme i en eller annen form. Da Fruen var et barn i Barndommens dal spedde far på inntekten ved å gå på revejakt. han la ut åte, satt oppe om nettene og skinnene ble etterhvert solgt til Oslo Skinnauksjoner.
Selv har man ikke jobbet innen faget etter å ha tatt svennebrev, men en god venninne er der fremdeles. Hennes arbeidsdag er preget av knuste vinduer, rødmaling på fasade og ilske demonstranter. Ingen får økt livskvalitet av å ha sivilt politi hengende rundt i kvartalet, ei heller av å føle seg truet. Så, til dere som er imot pels, vis motstanden på en vettug måte, skriv leserinnlegg, debatter og demonstrer gjerne, men vær så snill - ikke gjør dette til personangrep.

Da mennene dro

Når den ene mannen er på tur med gjengen og den andre er på jobb og tar historiske kyssebilder, må fruene lufte sine barn. Lørdagen ble tilbrakt på Hadeland Glassverk, hvor de søte små blåste glass til den store gullmedalje og fruene gikk til anskaffelse av hver sin pokal. Det må tilføyes at pokalene mangler inskripsjon, men vi vet at de er våre grunnet lang og tro tjeneste i Jifens venner, en eksklusiv klubb som inntil videre teller hele to medlemmer.

Det lave medlemstallet skyldes at man, i tillegg til å være en trofast Jif-bruker, også bør ha et visst kjennskap til livet som lærling i et av verdens eldste yrker samt ha en, til tider, uforklarlig sans for humor.

For at alle i fruehuset skal se denne utmerkelsen daglig, er den proppet med kinesisk rose-te og plassert på kjøkkenbenken.

Brunmandag

Brun Sunnmørsbunad...På jakke er det ene og alene håndsøm, på vest og knebukse er det ( takk herre ) lov å bruke maskin på enkelte sømmer. I dag skal alle sømmonn i bukse kastes over og syes til, for hånd. Når det er vel og vakkert utført skal noen-og-tyve håndsydde knapphull på plass. Samme lengde, samme avstand. Hvis det er noe igjen av dagen kan man se frem til tittekanter på vest, og opptil flere knapphull der også. Akkurat nå forholder vi oss ikke til jakke... Og ja, det er knapphull der også. På slike dager tar Fruen seg i å bruke litt ekstra lang tid på badet, lufte lystige Laika litt ekstra lenge og vel, hale ut starten på arbeidsdagen...

Søndagssyssel

På en stille søndag kan man beslutte at nok er nok. Nå skal vår runde kakeform beseires.

Man kan innse at det ikke gikk helt etter planen denne gangen heller, men man er i det minste nede i en todelt kake. Det har tidligere vært atskillig flere smuldrende deler...

Og man kan, ved hjelp av hjelpsomme barnehender, skotsk konditorfarge og matchende roser ro baksten i land og ha en hyggelig kveld likevel...

Om å avslutte en samtale

Det er hevet over enhver tvil; innimellom går kjeftamentet fortere enn tankene. Det kan føre til leie situasjoner, som f.eks denne:
Fruen treffer en tidligere kollega, som da man jobbet sammen var i et noe turbulent forhold. Nå forteller eks-kollega at han og dama venter barn. Fruen uttrykker sin glede over at forholdet går på skinner og ønsker lykke til. Mannen forteller at dette egentlig var en arbeidsulykke, og ikke spesielt planlagt. Fruen ytrer da de bevingede ord: Vi får håpe det ikke blir seende ut som en da!
Andre fiffige måter å ende samtaler på kan være:
- Herregud, bor dere her? Hvordan har dere råd til det?
- Du kan vel hente tidlig, du sitter jo bare hjemme hver dag og syr.
- Man kan da ikke få barn så tidlig, det er jo helt unormalt.( den gravide er 23 år)
Fruen vil gjerne tilføye at disse siste strålende utsagn ikke er hennes egne...