Dager i Tsjekkia, Kutna Hora

En av de første feriene vi hadde med Woody gikk til en fantastisk liten italiensk småby. Vi tok tog derfra til andre byer, badet og hadde en helt fantastisk uke. For noen år siden reiste vi tilbake, til en by hvor jernbanelinja var lagt om til sykkelsti og byen hadde blitt en skygge av seg selv. Dette er et av minusene med å reise tilbake til steder vi har gode minner fra...plutselig har alt endret seg og de gode minnene kan bli påvirket av nye opplevelser.

Etter noen dager i Praha hentet vi bil og satte kursen mot Kutna Hora, en liten by noen timer utenfor Praha.  Bykjernen er nesten uforandret, masse bløtkakehus i pastellfarger og historie overalt. Byen er bygd oppå en sølvgruve og var svært velstående i middelalderen. Nå er den liten og søvnig og tydeligvis et populært mål for dagsturer fra Praha ( veldig fint for oss som overnattet siden byen ble betraktelig roligere om kvelden)

Den gang da...jeg husker ikke hvordan vi kom i kontakt med de som leide ut et rom i andr etasje med utsikt til katedralen...men slik var det. Vi reiste på lykke og fromme og bodde privat eller i små pensjonat. Lurer forresten på om jeg skal klippe pannelugg igjen? 

 

Gamle katedraler for foreldrene og kunstmuseum for Queenie. Ferier har alltid inneholdt en del museer og severdigheter. Alt har ikke vært like populært og noen ganger har museumsbutikk eller -kafe vært hovedattraksjonen. Nå er det godt å se at vanen med å oppleve noe kulturelt har blitt videreført og at det er vilje til å finne egne steder å besøke.
Og forresten, særdeles dårlig bilde av plakat, men det er en veldig fin og skjematisk oversikt over de ulike prosessene i oppussingen. Veldig morsomt og lærerikt.

En av årsakene til at vi reiste til Kutna Hora den første gangen var at venninna hadde hørt om et særdeles spesielt kapell. Kapellet, eller beinkirken, i Sedlec er dekorert med restene av omtrent 40000 skjeletter som er dandert i ulike utsmykninger. Det høres grotesk ut og kunne sikkert blitt et skrekkabinett av gotiske dimensjoner og det er rimelig overveldende å bli møtt av en lysekrone bygd opp av hodeskaller og kragebein. Men overraskende nok er det et fint sted og selv om det var betraktelig flere besøkende nå enn forrige gang er stedet stille og rolig.


               

 Det var litt flere sperringer, litt flere Do not touch-skilt og forbud mot fotografering med blits denne gangen.  Egentlig helt fint, kulturminner skal tas vare på.