Jakten på en prikkemaskin, del to

Husker dere innlegget Jakten på en prikkemaskin?
Jeg har ringt, sendt e-poster, søkt på nettet, vært sjarmerende, spøkefull, optimistisk og til slutt - lettere resignert. Det er rett og slett langt ( og lenger enn langt) mellom disse maskinene I tillegg er det enda lenger mellom prikkemaskiner i omløp.
Til slutt bestemte jeg meg for at gode gamle nål-i-vinkork fungerer helt fint til mitt bruk og når jeg ble spurt om jeg hadde fått napp lirte jeg av meg noe i retning av minimalt behov, dårlig marked og den som venter får se.
Og så, når jeg hadde resignert og vurderte å begynne å samle på proseccokorker ( eller cava og champagne) som har en ideell fasong for optimalt prikkegrep kom det en epost:

Hei. Er du fremdeles interessert i prikkemaskin. Jeg har en. Du kan nå meg på telefonså&så.

Om jeg er interessert? Hah, jeg var så aldeles skamløst, hoppende interessert at det ikke kan beskrives med ord. Og hvor var den? Jeg så for meg roadtrip til en avsidesliggende øy på Vestlandet eller deromkring og farefull ferd på vinterglatte veier. Men neida. Tretti minutters kjøretur og jeg var den lykkelige eier av en prikkemaskin. Først var selger bortreist, så dro jeg til Raulandsakademiet og deretter var jeg  opptatt to kvelder. Men på onsdag gikk kabalen opp.
Nå står den nyoljet og med ny drivsnor ( ok, jeg vet ikke hva det heter men det får hjulene til å gå rundt og det er en snor) på kjøkkenbordet. Jeg skal prikke jevne streker og svake buer og ser lyst på livet.
Og ja, jeg må finne et sted den kan stå...kjøkkenbordet er ikke noe blivende sted.

   

  

Når maskina blir slått på begynner nåla å gå opp og ned og prikker hull i kalkerpapiret. Jeg må fremdeles påføre farge på stoffet etterpå, men selve prikkingen vil ta kortere tid ( etterhvert). Heldigvis kan jeg stille inn hastigheten...inntil videre snegler jeg meg avsted.

PS.
Jeg er av de som blir tett knyttet til gjenstander og prikkemaskina har derfor fått sitt eget navn. Det blir liksom så upersonlig å bare kalle henne prikkemaskina. Vi har prøvd ut litt forskjellig, Ulrikke og Fredrikke ble vurdert, likeså La Macchina helt til jeg kom på at det vel betyr bil og ikke maskin. Nå heter hun Ulla. Jeg tror vi skal bli gode venner.