Fin ull og fargeprøver

  

Jeg hadde en periode uten fast jobb da jeg var i midten av tjueårene. Den varte vel omtrent syv måneder, jeg jobbet i vikarbyrå og søkte alle jobber jeg så som kunne være relevante for en ung dame med svennebrev som buntmaker og praksis som modist i tillegg. Altså... jeg søkte butikkjobber.

Vi var tydeligvis mange som søkte butikkjobber på den tiden, og jeg søkte ganske mange butikkjobber.  I tillegg leste jeg enda flere stilling-ledig-annonser, dette var jo tross alt før internett overtok og særlig søndagsutgaven av Aftenposten var et eldorado av jobber man kunne søke på.

Det var en butikk jeg alltid håpet skulle annonsere etter folk, men Husfliden i Møllergaten hadde tydeligvis alle damene de trengte for de averterte aldri etter så mye som en ekstra lørdagshjelp.
Helt til en dag hvor jeg gikk forbi, kikket inn og så en plakat i vinduet hvor de søkte etter vikar i garnavdelingen. Før jeg rakk å tenke meg om stod jeg foran kassa og solgte meg selv etter alle kunstens regler som en mesterstrikker med stor kjennskap til mønsterstrikk, Rowan yarns og Kaffe Fassett og i tillegg - basiskunnskap om vev.
Intervju dagen etter,en onsdag, og så begynte jeg mandag.

Veien blir til mens man går; jeg lærte raskt hvilke garntykkelser som brukes til ulike typer vev, å forklare strikking av tomler ( jeg er fremdeles flinkere til å forklare enn å gjøre dette) og å konvertere engelske oppskrifter til norske garn. I tillegg lærte jeg fargekartet til Rauma Finull utenat og å tvinne tråder for å se hvordan farger blir sammen i et strikketøy. Prøv selv, du får et helt annet inntrykk av fargenes samspill når du tvinner du tråder enn når du holder to garnnøster ved siden av hverandre.

Senere den høsten fikk jeg vite at plakaten hadde ligget klar i flere dager før den ble plassert i vinduet hvor den rakk å stå i en liten halvtime før jeg kom forbi.

Jada. Det ble Marius til den håpefulle, i grått og hvitt. Altså ikke spesielt eventyrlystent...

Jeg hadde gode år i garnavdelingen til tross for en bratt læringskurve på hovler med og uten øyne, skjekroker og pakking av materialpakker til ryeknytting. Men så kom Woody, og en læreplass som bunaftilvirker og så flyttet Husfliden fra Møllergaten og ja, tidene endret seg. Men hver gang jeg går forbi lokalene med inngang Linaes gate tenker jeg på hvor stas det var å jobbe der, hvor variert vareutvalget var og hvor mange små leverandører i alle avdelinger,  hvor flinke kolleger jeg hadde og hvor mye historie som satt i veggene.

Og så tenker jeg på hvor fryktelig flaut jeg synes det var da jeg vant fire uker på rad i vinlotteriet i prøvetiden...og hvor stas det var da jeg fikk fast jobb og noen av kundene begynte å huske meg også.